Dagens globale samfunnsutvikling er ikke bærekraftig. I løpet av et år bruker vi mennesker langt mer av jordas ressurser enn den klarer å fornye.

TINE skal bidra til at det nasjonale klimagassutslippet reduseres ved selv å redusere egne utslipp med 30 prosent innen 2020, i forhold til 2007. TINE bruker betydelig med ressurser i sin virksomhet. Vi tar imot og bearbeider neste 1,5 mrd. liter melk, bruker 504 GWh. energi i produksjonen og 22,5 millioner liter diesel for å transportere melk og ferdigprodukter rundt i Norge. Da er det viktig at vi bruker disse ressurser optimalt og bærekraftig.

Produksjonen og transporten står for 94 prosent av TINEs samlede klimagassutslipp. Skal vi lykkes med å nå vår miljømål er vi nødt til å redusere utslippet fra disse områdene. I 2014 utarbeidet vi en Klimastrategi som staker ut en tydelig kurs og peker på viktige miljøtiltak som skal gjennomføres fram mot 2020. Et redusert klimagassutslipp fra TINE må komme som et resultat av en bedre utnyttelse av våre ressurser og riktig valg av energikilde. 

Mindre bruk av energi
En optimal og effektiv bruk av produksjonsanleggene vil bidra positivt, både økonomisk og miljømessige.

Et meieri produserer en rekke ulike produkter. Når meieriet går fra et produkt til et annet oppstår det svinn. Produksjonsanlegget skal gjennom en grundig vask og en viss bufferproduksjon skal gjennomføres både før og etter skifte av produkt. Svinnet skal reduseres ved blant annet en bedre planlegging av produksjonen og en tettere oppfølging av vaskeprosessen.

Produksjon av meieriprodukter krever mye energi til oppvarming og nedkjøling. Etter at melka har vært gjennom produksjonens ulike stadier, sitter vi igjen med et overskudd av varme. Denne varmen skal vi utnytte ved økt bruk av energilagring, varmeveksling og varmepumper.

I løpet av 2014 kjørte våre biler 57,8 millioner kilometer, noe som tilsvarer 12.000 ganger tur-retur Lindesnes til Nordkapp. Klarer vi å utføre denne transporten mer effektiv er det stor økonomiske og miljømessige gevinster å hente. Vi arbeider intensivt med å utnytte bilene våre bedre. Vi må øke fyllingsgraden, optimalisere rutene og veivalget. Videre er det betydelige gevinster å hente ved mer miljøvennlig og effektiv kjøreatferd.

Vi satser fornybart
Store miljøgevinster kan hentes ut ved å bruke våre ressurser optimalt. Dette er imidlertid ikke nok om vi skal nå miljømålet. Vi må også være bevisste på hvilke energikilde vi bruker.

The Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) er lagt til grunn ved utarbeidelse av TINEs klimaregnskap. GHG-protokollen deler klimaregnskapet i tre nivåer, scope 1, 2 og 3, som er avhengig av hvor i verdikjeden utslippene skjer. TINEs klimaregnskap inkluderer scope 1, noe som betyr at klimagassutslippet er tilknyttet selskapets bruk av naturgass, fossil olje og diesel.

Omlag 26 prosent av energien vi bruker i produksjonen kommer fra fyringsolje og naturgass. TINE vil øke andelen av fjernvarme og bioenergi som energikilde. I tillegg har vi som mål å fase ut all fyringsolje innen utgangen av 2020.

Kommuner, lokalt næringsliv og energiselskap står sentralt i arbeidet med å få realisert prosjekter på fjernvarme og bioenergi. En av utfordringene er å sikre volummessig og langsiktig avsetning på energien. TINE har ved flere anledninger vært den utløsende faktoren for realisering av slike miljøvennlige energiløsninger, og da ved inngåelser av langsiktige kontrakter på kjøp av fjernvarme eller bioenergi. TINE vil være proaktive og ta initiativ til å etablere samarbeid av denne typen.

Klimavennlig drivstoff
Diesel er i dag det eneste reelle drivstoffalternativet for tungtransport. De største lastebil-produsentene tilbyr i dag distribusjonsbiler som går på biogass eller bioetanol. Disse er imidlertid 10 til 20 prosent dyrere i enn tradisjonelle biler. Videre er tilgang på biogass og bioetanol fortsatt begrenset.

Ved utgangen av 2014 har TINE ni distribusjonsbiler som går på bioetanol. I 2015 øker vi satsingen på klimavennlig drivstoff betydelig ved å kjøpe flere titall biler som vil benytte biodrivstoff. Her ønsker vi en kombinasjon av biler som går på ulike former for drivstoff, enten det er biogass, biodiesel eller bioetanol. Bilene vil først og fremst gå i de store byene der tilgangen på biodrivstoff er bedre. Innkjøpet er en del av et større løft der TINE investerer godt over 100 millioner kroner i å fornye bilparken.

Utslipp mot 2020
Klimastrategien identifiserer konkrete tiltak som vil bringe klimagassutslippet ned mot 60.000 tonn CO2-ekv. Produksjonsenhetene vil måtte bidra med brorparten, ca. 60 prosent, mens transport vil bidra med ca. 30 prosent. Et relativt lavt bidrag fra transport skyldes at det kun er lagt til grunn reduksjon i utslipp fra TINEs egeneide bilder, mens også innleide transportbiler er inkludert i TINEs klimaregnskap.

Vi har i dag ikke klart å identifisere kutt på 5000 tonn CO2, noe som er nødvendig for å nå miljømålet. Det er naturlig nok knyttet usikkerhet til deler av estimatene. Det er blant annet ikke lagt til grunn et redusert utslipp fra innleid transport. Det må imidlertid kunne forventes et positivt bidrag også fra denne siden, og da spesielt på områdene ruteplanlegging.

 

Les mer

Grafene er klikkbare

 

 

Fornybar og klimavennlig energi

I 2014 brukte TINE 504 GWh i sin produksjon. Andelen fornybarenergi har siden 2010 og fram til i dag vært relativ stabil der andelen fornybar energi i 2010 var 72 prosent, mens den i 2014 var 74 prosent. Av våre 35 anlegg bruker 10 fjernvarme. Ved utgangen av 2014 utgjør energi fra fjernvarme 19 prosent av selskapets totale energiforbruk.

TINE har et ambisiøst miljømål om å kutte klimagassutslippet med 30 prosent inne 2020. Dette krever blant annet en større andel av fornybarenergi på bekostning av naturgass og fossil fyringsolje.

I 2014 etablerte TINEs meieri i Ålesund og Tafjord Fjernvarme et samarbeid om grønn energi. Her vil kraftselskapet Tafjord levere fjernvarme, som med teknologi fra Single Phase Power, vil løfte temperaturen opp til ønsket nivå.

Løsningen fører til at meieriet kan redusere utslipp av CO2 med 66 prosent, noe som betyr en reduksjon på hele 5 prosent av TINEs samlede utslipp fra meieriproduksjonen. Både Innovasjon Norge, ENOVA og Forskningsrådet har engasjert seg i finansiering av den nye teknologien.

TINE har identifisert ulike prosjekter som vi reduserer klimagassutslippet fra meieriproduksjonen betydelig, og andelen fornybar og klimavennlig energi vil stige til anslagsvis 85 prosent i 2020.

Utslipp til vann

Ved utgangen av 2014 var det 13 (14 i 2013) meierier som ikke overholdt utslippstillatelsene for utslipp til vann 1. Meieriene med avvik får tett oppfølging og det holdes kontakt med tilsynsmyndighetene. Utslipp av biologisk avfall er i løpet av året redusert. Videre er antall parametere der det er brudd ift. tillatelser også redusert. Flere av meieriene er nå nærmere konsesjonskravene.

Det var 5 (11 i 2013) tilfeller av uhellsutslipp av produkt eller vaskeløsninger til vann over 10.000 liter.


1 Konsesjonene til utslipp vurderes ut ifra et årlig gjennomsnitt

Redusert drivstofforbruk

Endret kjøreatferd viser gode resultater, og sjåførene bidrar betydelig til at TINE kan nå sitt mål om å kutte klimagassutslippet med 30 prosent innen 2020. Transport står for ca. 60 prosent av TINEs klimagassutslipp. Derfor har TINE satt inn tiltak, og kurs i endret kjøreatferd er gjennomført for alle tankbilsjåførene.

TINEs biler tilbakelegger ca. 57,8 millioner kilometer per år. Med slike enorme avstander fører små endringer i kjøreadferd som mindre kjøring på tomgang, smartere giring, bedre ruteplanlegging til store besparelse for miljøet.

I 2014 ble drivstofforbruket redusert med 8,5 prosent innen TINE Råvarehåndtering og 2,3 prosent innen TINE Distribusjon og Logistikk.

Godt samarbeid gir miljøgevinst

TINEs meieri på Jæren er vårt største anlegg. Her bearbeides 180 millioner liter med råstoff som melk, fløte og mysekonsentrat. Dette krever energi noe som medfører et utslipp i overkant av 13.000 tonn CO2 fra anlegget. Naboen vår er Miljøgartneriet med Norges største veksthus på 77.000 m². Vi samarbeider nært om å utnytte energi og ressurser fra meieriet slik at gartneriet kan produsere grønnsaker på en mer miljøvennlig måte. TINE leverer i dag varme, CO2 og vann.

TINE leverer CO2 fra sin produksjon til Miljøgartneriet. Dette betraktes som et rent avfallsprodukt, siden TINE ellers ville ha sluppet ut CO2 til atmosfæren samtidig som Miljøgartneriet ville ha brukt naturgass for å forsyne seg med både varme og CO2. I 2014 leverte TINE ca. 8000 tonn CO2 til Miljøgartneriet, eller ca. 60 prosent av det totale utslipp av CO2 fra meierianlegget på Jæren.

Overskuddsvarme fra meieriproduksjonen forsyner 80 prosent av varmebehovet på Miljøgartneriet. Uten samarbeid med TINE ville 100 prosent av varmen til gartneriet vært forsynt av naturgass ved Miljøgartneriet.

I 2013 leverte TINE 55.000 kubikkmeter mysevann til Miljøgartneriet. Leveransen er i 2014 midlertidig stoppet da det har oppstått problemer med for høye verdier av tørrstoff i vannet. Dette har ført til uønsket algevekst i vanningsrør. Det arbeides for å løse problemet med blant annet bistand fra Universitetet i Stavanger.

Fra 2018 vil nytt fjernvarmeanlegget i regi av IVAR 1 være i drift. Dette skal forsyne både Miljøgartneriet og meieriet på Jæren med biobasert fjernvarme fra Grødaland. Denne fjernvarmen vil erstatte varmen som nå leveres fra TINE, og som er basert på naturgass. Videre vil fjernvarmen fra Grødaland reduserer TINEs behov for energi basert på naturgass.

Samarbeidet mellom Miljøgartneriet og TINE er et godt eksempel på hvordan ulike aktører sammen kan skape gode miljøløsninger.


1 IVAR, interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsselskap i Rogaland

Biobasert plast og høy returandel

TINE var i 2013 det første selskapet i Europa som tok i bruk biobasert kork da ulike Piano-produkter fikk ny kork. I 2014 økte vi vår satsing på biobasert plast ved at også 50 millioner melke- og juicekartonger får biobasert kork. Ved hjelp av ny råvareteknologi brukes nå råvarer fra sukkerrør istedenfor råvare fra fossil olje.

Det er vanskelig å vise eksakt miljøresultatet av denne satsingen da det er mange faktorer som spiller inn. Klimagassutslipp for melk ligger i området 1,1 kg CO2/kg melk, og emballasjen kan typisk utgjøre i underkant av 35 gram av dette gitt enliterskartong. Benyttes ordinær plastkork bidrar denne med i underkant av 6 gram CO2.

Økt bruk av biobasert materiale er i sterk utvikling. Med et årlig forbruk på ca. 29.000 tonn emballasje er det viktig at TINE tenker bærekraftig og tar i bruk ny teknologi.

TINE er medlem av og samarbeider med Grønt Punkt Norge (GPN) om innsamling av emballasje. For 2014 1 er godkjent returandel for drikkekartong 93 prosent, for skolemelk og melk til barnehager 96 prosent og for drikkevareemballasjen i plast uten pant 86 prosent.


1 Returandel er basert på avvikende år (juli–juli)

Hva skal med i klimaregnskapet?

The Greenhouse Gas Protocol 1 (GHG-protokollen) er lagt til grunn ved utarbeidelse av TINEs klimaregnskap. GHG-protokollen er den mest anerkjente standarden på klimaregnskap. GHG deler klimaregnskapet i tre nivåer, scope 1, 2 og 3, som er avhengig av hvor i verdikjeden utslippene skjer.

Scope 1 er direkte utslippskilder og for TINE omfatter dette olje, naturgass, diesel og kuldemedier.

Scope 2 er indirekte utslipp som tar hensyn til de ulike råvarene ved produksjon av den elektrisitet og fjernvarme som TINE kjøper. Med andre ord vil det ha stor betydning for utslippet ved scope 2 om elektrisiteten er produsert fra kull eller vannkraft.

Scope 3 er indirekte utslipp som virksomheten er ansvarlig for ved kjøp og bruk av ulike tjenester og innsatsfaktorer, som for eksempel tjenestereiser, melk og emballasje.

Scope 2
Det er foreløpig ikke etablert en ensartet praksis for beregning av utslipp på scope 2. Det er særlig bruken av faktorer for beregning av utslipp per kWh elektrisitet som det er uklarhet rundt. Dette framkommer av NVEs beregninger av såkalt varedeklarasjon («restmiks») for Norge. I varedeklarasjonen tas hensyn til eksport og import av opprinnelsesgarantier og produksjonssammensetningen i landene.

Mange utenlandske aktører i det felles europeiske energimarkedet velger å kjøpe, frivillig eller gjennom krav om andel grønn kraft, opprinnelsesgarantier fra norskprodusert kraft. Dermed synker fornybarandelen i uspesifisert strøm på det norske markedet. Forbruker som velger uspesifisert opprinnelse vil derfor i stor grad få et produkt som er dekket opp av utenlandsk fossil energi og atomkraft. Siste tilgjengelige varedeklarasjon fra NVE for uspesifisert strøm er for 2013. Her utgjør andelen fossilt og atomkraft totalt 87 prosent, selv om mer 98 % av norsk kraftproduksjon var basert på fornybar energi samme år. NVE har beregnet en faktor på 500 g CO2/kWh for 2013. Til sammenligning er faktor for norsk elektrisitet, ikke hensyntatt salg av opprinnelsesgarantier/sertifikater, beregnet til 13 g CO2/kWh for 2014 av DEFRA 2.

Miljømål 2020
I 2014 viser vi TINEs klimaregnskap som også inkludert scope 2, da over 50 prosent av vårt energiforbruk er basert på elektrisitet. Det er derfor viktig at vi også har oversikt over klimagassutslippet tilknyttet denne energikilden.

I henhold til GHG viser vi klimaregnskapet inkludert scope 2 både med og uten varedeklarasjon.

Selskapets miljømål skal fortsatt knyttes opp til klimaregnskapet scope 1 da usikkerheten rundt beregning av utslipp i scope 2 er for stor.


1 GHG protokollen «A Corporate Accounting and Reporting Standard»

2 Department for Environment, Food & Rural Affairs (UK). Departementet beregner gjennomsnittlig utslipp fra ulike energikilder, også for land utenfor UK.

 

Miljømål

Miljøtabell Digital