Langsiktig og målbevisst arbeid for å sikre god dyrehelse og god hygiene i hele verdikjeden gjør norske meieriprodukter til noe av det tryggeste man kan spise.

Mattrygghet
Under to prosent av alle meldinger til EUs Rapid Alert System for Food and Feed (RASFF) de siste fem årene har vært knyttet til meieriprodukter. Mange av meldingene dreier seg om sykdomsframkallende bakterier, som Listeria monocytogenes, i ost av upasteurisert melk. TINE produserer kun produkter basert på pasteurisert melk. De mest omfattende sykdomsutbruddene med Listeria internasjonalt er oftere knyttet til andre typer næringsmidler enn ulike melkeprodukter, for eksempel grønnsaker og kjøttprodukter.

I Danmark ble rundt 40 mennesker smittet i et Listeria-utbrudd i 2014. Kilden til bakteriene var pålegg av typen rullepølse. 14 mennesker døde. I Norge ble 29 listeriosetilfeller registrert hos Nasjonalt folkehelseinstitutt i løpet av fjoråret.

Mattilsynet offentliggjorde i 2014 en rapport fra tilsynsprosjekt om Listeria. Flere av TINEs anlegg ble besøkt i dette tilsynsprosjektet. I sin oppsummering sier Mattilsynet at «færrest avvik fant vi blant produsentene av meieriprodukter. De skilte seg positivt ut på punktet om forebyggende system for farehåndtering. Det vil si at virksomhetene i denne bransjen i større grad enn andre hadde vurdert Listeria som en fare, og har satt inn i forebyggende tiltak som var effektive».

De årlige Zoonose-rapportene bekrefter også at det i Norge sjeldent påvises sykdomsframkallende bakterier i melk og meieriprodukter.

Kunnskapsrevolusjon
Det har skjedd en liten revolusjon i kunnskap rundt produksjon av trygg mat siden 1970-tallet. Hazard Analysis Critical Control Point (HACCP) som TINE har jobbet med siden 1993, har i stor grad bidratt til dette. HACCP er en metode og et styringssystem som skal være med på å sikre trygg produksjon av mat. TINE er i dag sertifisert etter mattrygghetsstandarden ISO 22000 hvor HACCP inngår som et krav.

Føre var-prinsippet
Forbrukerne forventer at TINE framstiller sine produkter på en trygg måte. Det stilles ofte spørsmål om bruk av tilsetningsstoffer, f.eks. om produktet er framstilt av genmodifiserte råvarer (GMO). Ingen genmodifiserte planter er foreløpig godkjent for bruk i Norge, og TINE følger i tillegg landbrukssamvirkets føre var-holdning. Dette betyr at kuene som melker for TINE ikke får fôr som inneholder GMO. Vi har også en restriktiv holdning til bruk av tilsetningsstoffer som det er knyttet usikkerhet til.

Samarbeid om trygg mat
TINE samarbeider tett med mange av de ledende fagmiljøene i Norge, som f.eks. Senter for Mattrygghet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Nofima Mat. Myndighetene ved Mattilsynet er også en viktig samarbeidspartner for TINE. Mattilsynet overvåker og analyserer blant annet rester av fremmedstoffer, plantevernmidler og muggsoppgifter, dokumentasjon som er svært viktig for at forbruker skal ha tillit til norsk mat.

Mål for trygg mat
TINEs policy for trygg mat er at forbrukeren skal få produkter som både er, og oppleves som trygge. TINE knytter mål for trygg mat opp mot antall saker med dokumentert sykdom forårsaket av produktfeil, antall positive prøver i intern patogenkontroll og antall tilbakekallinger av produkter. I 2014 var det to tilbakekallinger. En grunnet underdeklarering av nøtter på et begrenset antall beger yoghurt og en grunnet innhold av skyllevann i Skummet TineMelk. Det har ikke vært registrert saker med dokumentert sykdom forårsaket av produktfeil.

Etisk handel

Etisk handel skal bidra til at varer og tjenester produseres i tråd med internasjonalt anerkjente standarder for menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljøhensyn.

TINE kjøper inn mange ulike varer. Det er utfordringer knyttet til etisk handel ved innkjøp blant disse varene. Ved innkjøp av produkter kan leveringskjeden være lang og uoversiktlig. Mange mellomledd der varene kan bli solgt og kjøpt flere ganger på veien til endelig mottaker. TINE er en relativ liten aktør og opplever derfor til tider en begrenset mulighet til å kunne påvirke handelen i positiv retning. Det er derfor viktig at vi stiller krav til prinsipper for etisk handel ved alle typer innkjøp.

Etiske utfordringer
Foreløpig er det ikke realistisk at import fra alle land skal kunne skje uten risiko for direkte eller indirekte medvirkning til brudd på internasjonale prinsipper. Gjennom et målrettet arbeid med etisk handel vil TINE kunne redusere denne risikoen, og bidra til en bedre og mer rettferdig arbeidsdag for mange mennesker.

TINEs innkjøp av emballasje og ingredienser som bærmasser, vegetabilske oljer, sukker, kakao og kaffe har tradisjonelt en større risiko for brudd på internasjonale prinsipper om etisk handel. Markedene kan være komplekse og sammensatte, og TINEs leverandører har ofte mange større og mindre underleverandører av råvarer, spredt rundt i ulike deler av verden som Kina, Indonesia, Elfenbenskysten, Ghana, Brasil og Tyrkia. Videre vil det være risiko for brudd på prinsipper om etisk handel tilknyttet TINEs innkjøp av arbeidsklær og ulike profilartikler da dette hovedsakelig produseres i Asia.

Tiltak
TINEs retningslinjer for etisk handel er innarbeidet i selskapet generelle vilkår for varekjøp. Ved bruk av underleverandører plikter leverandøren å påse at underleverandører, og deres underleverandører, etterlever TINEs etiske krav. Videre setter vi krav til våre leverandører om at de har systemer for sporbarhet som ved avtale skal oppgis til TINE.

TINE har etablerte systemer og rutiner for en trygg og kvalitetsmessig god framstilling av våre produkter. Leverandører av innsatsfaktorer blir jevnlig kartlagt og fulgt opp med hensyn på å sikre «trygg mat». Etisk handel inngår i kartleggingen der det ut fra en risikovurdering vurderes som nødvendig. Momenter som danner grunnlag for kartlegging vil blant annet vær re-godkjenning av leverandører hvert tredje år, gjennomgang av reklamasjoner og avvik registrert i avviksdatabase og vurdering ut fra land og bransje.

En bedre og systematisk risikovurdering av leverandører med hensyn på etisk handel er en viktig del av forbedringsarbeidet som nå gjennomføres i TINE. Videre er det er et generelt behov for å øke kunnskapen om etisk handel i alle deler av TINE, ledelse og administrasjon.

TINE er medlem av Initiativ for etisk handel (IEH).

Slutt på palmeolje

I 2012 satt TINE seg mål om ikke å bruke olje- eller fettfraksjoner som har opprinnelse fra palmeolje i sine produkter. Palmeolje skulle eventuelt kun finnes som hjelpestoff i emulgatorer, stabilisatorer og i vitaminpreparater. 

Siden 2012 har TINE redusert bruken av palmeolje med ca. 420 tonn. Ved utgangen av 2014 har TINE ingen produkter der palmeolje brukes som ingrediens.

Videre har det vært jobbet målrettet med å fjerne palmeolje også fra ulike hjelpestoffer. I løpet av 2014 har vi tatt i bruk nye hjelpestoffer som har redusert bruken av palmeolje ytterligere. Ved utgangen av 2014 er den årlige bruken av palmeolje via ulike hjelpestoffer redusert til ca. 7 tonn.

TINEs datterselskaper Diplom-Is og Fjordland arbeider også med å redusere bruken av palmeolje. Fjordland har ingen produkter der palmeolje brukes som ingrediens, mens det fortsatt brukes som hjelpestoff i enkelte produkter. Diplom-Is har arbeidet målrettet med å redusere og fjerne bruken av produkter og råvarer som inneholder palmeolje, og antall varelinjer er redusert. Diplom-Is' bruk av palmeolje er i dag hovedsakelig knyttet til ulike hjelpestoffer.

Omstridt vegetabilsk fett
Palmeolje er vegetabilsk fett som utvinnes av oljepalmen, oljen er omstridt både miljø- og helsemessig. Blant annet inneholder palmeolje mettet fett, og spesielt den kolesteroløkende fettsyren palmitinsyre. Palmitinsyre fremmer det helsemessig uheldige kolesterolet (LDL-kolesterol), som igjen kan føre til hjerte- og karsykdommer.  

Hovedårsaken til at det er utfordrende fjerne palmeoljen i enkelte produkter, er fordi det er vanskelig å finne en god erstatning. Palmeolje har unike funksjonelle egenskaper på grunn av sin høye andel av mettede fettsyrer som bidrar til å gi produktet holdbarhet.

Regnskog hogges ned
Stor etterspørsel etter palmeolje har ført til at store områder regnskog hogges ned og omdannes til palmeoljeplantasjer. Det er ikke en bærekraftig løsning i global sammenheng og påvirker miljøet i bred forstand med økte klimagassutslipp, økt erosjon samt at hogst kan ødelegge urbefolkningens livsgrunnlag.

Det er forventet en fortsatt sterk vekst i den globale etterspørselen etter palmeolje som det er utfordring å møte på en bærekraftig måte. Det er ikke formålstjenlig å ha som mål å avvikle all produksjon av palmeolje, da denne virksomheten er en viktig bidragsyter til lokal verdiskaping i svært mange fattige land.

TINE er av den oppfatning at en bærekraftig produksjon av palmeolje best kan møtes ved å begrense bruken av palmeolje samt bidra til en bærekraftig produksjon av palmeolje ved å sette krav til sertifisering i henhold til internasjonale kriterier og standarder. Vi må være sikre på at bruk av palmeolje ikke bidrar til avskoging og brudd på menneskerettigheter. I dette arbeidet vil troverdige sertifiseringsordninger være et viktig redskap.

Kongens sølv

Hver dag måles kvaliteten på melka som bøndene leverer til meieriene, og den beste klassifiseres som «elitemelk». Bønder som klarer å levere elitemelk hver eneste dag i 15 år hedres med «sølvtinen».

I 2014 mottok også Bygdøy kongsgård det synlige beviste på at gården har levert melk i eliteklasse uavbrutt i 15 år. Dette krever mye arbeid, strenge rutiner og stor kjærlighet til dyrene. Kongsgården driver økologisk, og da er det ekstra viktig å ha godt grovfôr eller gress.

«Elitemelk» er den høyeste kvalitetsmerkingen norske melkebønder kan få for sin råvareleveranse, og nær 5500 dager med god fjøsdrift og god dyrevelferd må til for å kunne motta den eksklusive tinen i sølv. I 2014 var 93 prosent av melka TINE mottok klassifisert som «elitemelk» og 73 av våre melkebønder mottok «sølvtinen». Utmerkelsen har vært delt ut siden 1993.