TINE investerer tung i Gudbrandsdalen. Meieriene på Frya og Tretten utvides, og det investeres nærmere 450 millioner kroner i anleggene. 30 nye arbeidsplasser skapes, og Gudbrandsdalen får to moderne meierianlegg med lyse framtidsutsikter.

Meieriet på Frya er den største private arbeidsplassen i hele regionen. Anlegget er kanskje ikke en hjørnesteinsbedrift i gammeldags betydning. Til det er det for nytt, men ringvirkningene er store. Én arbeidsplass i landbruket og tilleggsnæringer genererer to-tre arbeidsplasser totalt 1. Det skulle bety at de 130 ansatte ved meieriet gir ca. 300 arbeidsplasser i regionen. Ikke et ubetydelig antall. Meieriet har i tillegg en stor betydning som inntektskilde for kommunen, gjennom blant annet skattepenger.

På Tretten ligger anlegget som blant annet produserer den populære byggrynsgrøten basert på lokal byggryn fra Skjåk. Her er det 90 årsverk, og legger man til ringvirkningene, betyr det ca. 200 årsverk som følge av aktiviteten her.

Større ringvirkninger
Meieriene har også mye å si for jordbruket. Det er et aktivt melkeproduksjonsmiljø i regionen. Meieriene på Tretten og Frya inspirerer til investeringer i landbruket. I kommunene rundt meieriene er det 220 melkeprodusenter. Det er motiverende for disse å se at melka som leveres til anleggene og foredles til nye produkter som skaper verdier for TINEs eiere, og samfunnet for øvrig.

Siden den spede begynnelsen i 1856 da 25 driftige bønder samlet sine melkekyr i Rausjødalen, har TINE foredlet melk, en av Norges viktigste naturressurser. TINE ønsker å ta et tydelig ansvar for å sikre muligheten for melkeproduksjon i hele landet, og da bidra til at viktige ressurser blir utnyttet til norsk matproduksjon.

TINE har skapt tradisjoner og historier det er viktig å ta vare på. Vi er tett på hele vår verdikjede som gir god og trygg mat med norske innsatsfaktorer. Vi er de mange små som blir til én stor, som bidrar til et levende Distrikts-Norge der kulturlandskapet pleies og kultiveres, et viktig fellesgode for hele befolkningen. Dette er betydelige bidrag til den norske verdiskapingen og «folkesjelen».

Forskning på ringvirkning
Professor Håvard Teigen ved Høgskolen i Lillehammer har forsket på ringvirkninger for lokalsamfunnet av forskjellige bedrifter. Resultatene viser at ringvirkningene avhenger av innkjøpet av ulike varer og tjenester. For TINEs del har innkjøpet av melk en relativt større betydning for lokalsamfunnet enn andre produkter og tjenester. Hvor ringvirkningene kommer, avhenger av hvor melkebøndene er lokalisert. Videre er det avhengige av hvor mye, og hvor, melka videreforedles.

Hvis melka blir brukt til å produsere relativt kostbare produkter, er ringvirkningene langt større enn om den tappes på kartong og transporteres ut av regionen. Ikke minst blir ringvirkningene større når de som jobber på meieriet, kan bruker inntektene sine lokalt.


1 «Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Buskerud» Studie utført av Østlandsforskning og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Utgitt 2013.

 

Samfunnsregnskap 2014

TINEs samlede kostnader 15.688 mill. kr. (sum driftkostnader før av- og nedskrivninger).

Samfunnsrengskap

 

Kommentarer til samfunnsregnskapet
Samfunnsregnskapet til TINE viser hvordan selskapets virksomhet uttrykt ved lønn til ansatte og utbetaling til TINEs eiere fordeles til ulike regioner i Norge. Videre foretar TINE et betydelig innkjøp av varer og tjenester som bidrar til økonomisk verdiskaping både i og utenfor Norge.

Ringvirkninger
TINEs virksomhete skaper ringvirkninger utover de direkte utbetalinger selskapet foretar til ansatte og eiere samt innkjøp av varer og tjenester. Det kan legges til grunn at én arbeidsplass i landbruket og tilleggsnæringer genererer to–tre arbeidsplasser totalt. (Kilde: Østlandsforskning, NILF)