Betydelig resultatforbedring i 2014

TINEs resultat for 2014 er preget av god salgsutvikling både i Norge, internasjonalt og i datterselskapene. Driftsinntektene for konsernet ble 21,5 milliarder kroner, en økning på 1,0 milliard kroner, til­svarende 5,1 prosent fra 2013. Driftsresultatet ble 1.363 millioner­ kroner, en økning på 415 millioner kroner fra 2013. I Norge har TINE det siste året hatt god verdiutvikling på flere etablerte og nye produkter. Ikke minst har kategorien ost utviklet seg bra. Konsumet av søtmelk gikk tilbake i 2014. Etter en god start på 2014, viser TINEs yoghurt en svakere utvikling mot slutten av året. Jarlsberg® har opprettholdt sin posisjon i det amerikanske markedet.

Innovasjoner bidrar til godt salg og konkurransekraft

Med melkekvalitet som hevder seg på topp i internasjonale sammenligninger, har TINE i 2014 utviklet innovasjoner som «14», Kesam® med smak og Go’morgen Zero fordi forbrukerne etterspør sunnere produkter. TINEs strategi om å bidra til sunnhet og helse står fast. Vårt kontinuerlige arbeid med å redusere innhold av salt og sukker i eksisterende produkter, samt å utvikle nye produkter med mindre tilsatt salt og sukker, har pågått de senere tiårene. Siden 1980 har TINE redusert saltinnholdet med 30 prosent i TINEs produkter, tilsvarende 2.000 tonn. For sukker er reduksjonen inntil 30 prosent på enkelte produkter i løpet av en 5–10 års periode. 

Betydelige forbedringstiltak i driften gir effekt

Til tross for positiv utvikling i 2014 skjer endringene i markedet i så høyt tempo at hele verdikjeden må spisses for å styrke konkurransekraften. Høsten 2013 startet TINE et omfattende forbedringsprosjekt kalt Styrk, der både mer effektive arbeidsprosesser og et justert kostnadsnivå har begynt å gi effekter for resultatet. Samtidig ga TINEs store strukturprosjekter positiv resultateffekt i 2014.

 

 • Betydelig resultatforbedring i 2014
 • Innovasjoner bidrar til godt salg og konkurransekraft
 • Betydelige forbedrings­tiltak i driften gir effekt
 • Diplom-Is og Fjordland viser god resultatvekst
 • Investeringer i industrien­ gir økt fleksibilitet og kapasitet­ til å møte nye forbruksmønstre

 

Diplom-Is og Fjordland viser god resultatvekst

Datterselskapene Diplom-Is og Fjordland har hatt godt salg i 2014. Selskapene hadde henholdsvis driftsinntekter på 1.058 millioner kroner og 1.388 millioner kroner. Dette ga Diplom-Is et drifts­resultat på 85 millioner kroner og Fjordland et driftsresultat på 65 millioner kroner. Salget av is i Norge skjøt fart allerede i andre kvartal. Det gode været fortsatte gjennom sommeren og bidro til at TINEs heleide datterselskap Diplom-Is fikk et forbedret resultat. Det deleide datterselskapet Fjordland har hatt god vekst takket være nye produkter som møter nye mattrender med økt etterspørsel etter grøt og proteinrike produkter, som yoghurt.

Investeringer i industrien

Investeringer i industrien gir økt fleksibilitet og kapasitet­ til å møte nye forbruksmønstre.

TINEs meierier har spesialiserte produksjonslinjer, og anleggsstrukturen vil derfor endres med nye forbruksmønstre. Sommeren 2014 begynte arbeidet med å bygge ut kapasiteten ved anleggene på Frya, Tretten og Tresfjord. Disse anleggene vil særlig bidra til å gi rom for økt produksjon av proteinrike produkter som filtrert yoghurt, cottage cheese og ulike grøtprodukter, i tillegg til Ridder.

TINES MÅL OG STRATEGI

TINE skal være en ledende leverandør av mat og drikke med meieri som kjerne. Morselskapet TINE SA er et samvirkeselskap eid av norske melkeprodusenter. Basis for virksomheten er melkeråvare av ypperste kvalitet. Målet er å skape størst mulig verdi av eiernes melkeproduksjon nå og i framtiden.

Konkurransen i TINEs segmenter er vesentlig skjerpet de siste årene. TINE svarer på dette med å gjøre det TINE kan best: Å foredle norsk melk til meieriprodukter med høy kvalitet, og levere sterke merkevarer.

TINEs strategi bygger på visjonen: «Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha». Strategien har fire hovedretninger; skape vekst, øke konkurransekraft, utvikle medarbeidere og ledelse samt ta et tydeligere samfunnsansvar.

Å skape vekst innen kjernevirksomheten er TINEs hovedfokus. Vi skal selge og utvikle foretrukne merkevarer innen meieri i det norske markedet. I tillegg skal ny vekst hentes gjennom utvikling av våre datterselskaper og nye posisjoner for vekst i konsernet. Vekst i driftsinntekter og lønnsomhet i vår internasjonale virksomhet skal også ha fokus.

For å øke konkurransekraften må TINE ha en verdikjede som er konkurransedyktig i alle ledd. TINE gjennomfører et kontinuerlig forbedringsarbeid og jobber aktivt for økt fleksibilitet i verdikjeden for hele tiden å møte endringer i behov. Miljøvennlig og effektiv direktedistribusjon av flytende meierivarer og tettere samarbeid med våre kunder er sentralt for å sikre TINEs konkurransekraft.

Utvikling av medarbeidere og ledere er sentralt for økt gjennomføringskraft og endrings- og markedsorientering for TINE framover. Kompetanse skal utvikles for å understøtte TINEs forretningsmessige behov. I tillegg står målene fast om null fraværsskader og et aktivt arbeid for et sikkert arbeidsmiljø. 

TINE tar og skal ta samfunnsansvar ved å jobbe langsiktig på tre områder. Vi skal bidra til riktig ernæring og bedre helse. Vi skal øke innsatsen med å redusere matavfall og bruke mer bærekraftig energi. Samtidig er det viktig at TINE bidrar til melkeproduksjon over hele landet og er en skikkelig, nær og engasjert aktør i det norske samfunnet.

TINEs virksomhet består av Meieri Norge, Meieri internasjonalt og Annen virksomhet. Kjøp og videresalg av råvaren melk er organisert i TINE Råvare, en administrativt og regnskapsmessig atskilt avdeling i TINE SA.

Salgsinntekter ferdigvare

Per segment TINE Gruppa (MNOK) 2014
Salgsinntekter Ferdigvarer

RESULTAT

TINEs resultat for 2014 er preget av en god salgsutvikling for ost, godt salg hos datterselskapene Diplom-Is og Fjordland, bedret drift ved nye anlegg og positive effekter fra forbedringsprosjektet Styrk. Driftsinntektene for konsernet ble 21,5 milliarder kroner, en økning på 1,0 milliard kroner, tilsvarende 5,1 prosent fra 2013. Driftsresultatet ble 1.363 millioner kroner, en økning på 415 millioner kroner fra 2013.

Forbedringsprosjektet Styrk og omorganisering
TINE iverksatte i 2013 et omfattende prosjekt for å forsterke konkurransekraften. Prosjektet kalles Styrk og har to hovedmålsettinger:

• Utvikle en mer markeds- og endringsorientert organisasjon
• Forbedre inntekts- og kostnadsbildet med en resultateffekt på 750 millioner kroner

TINEs posisjon er solid, men i et Norge hvor konkurransen er tiltakende og rammebetingelsene utfordres, må vi hele tiden være i forkant med endringer og forbedringer. For å nå delmål én, som innebærer et organisasjonsutviklingsløp, legges det store ressurser inn i kompetanseutviklende tiltak gjennom ulike kurs og oppfølging.

Etter at forbedringsprosjektet Styrk ble lansert høsten 2013 er til sammen 15 av 17 definerte delprosjekter startet. Det er så langt gjennomført tiltak som skal gi en helårseffekt på over 400 millioner kroner. Dette er i tråd med tidsplanen og målene som er utarbeidet for prosjektet. Utover en forbedring i driftskostnadene på 130–140 millioner kroner i 2014 sammenlignet med hele 2013, er om lag 120 millioner kroner realisert i regnskapet gjennom forbedringsprosjektet Styrk i løpet av 2014. Den samlede forbedringen på om lag 250 millioner kroner er realisert i forretningsområdet Meieri Norge.

TINE går også til verks anlegg for anlegg, der vi jobber inn en kultur for Lean og kontinuerlig forbedring både knyttet til produksjon og logistikk. Vi har også stor glede og nytte av å bygge en mer helhetlig innkjøpskultur på tvers av TINE. Her reforhandler vi avtaler og kontrakter og sparer mye på å gjøre det etter felles strukturer. TINE har dessuten flere prosjekter der målet er å bygge forbedret kompetanse, og dermed legge et grunnlag for ytterligere forbedringer.

Strukturendringer i industrien
Etter utfordrende oppstart av det nye meieriet på Jæren og de utvidede anleggene i Oslo, Trondheim og Verdal i 2012 og 2013, har driften blitt betydelig bedret i løpet av 2014. Avviklingen av aktiviteten ved meieriene Sarpsborg, Fosheim, Odal og Nærbø bidro også til at driftskostnadene ved det nye og de utvidede anleggene ble redusert med 130–140 millioner kroner sammenlignet med hele 2013. Sistnevnte tall er også er omtalt ovenfor under Styrk.

I 2010–2013 gjennomførte TINE store investeringer ved meieriene på Verdal og Jæren for produksjon av pulverprodukter basert på myse. I 2014 har salget av disse produktene hatt en solid vekst sammenlignet med 2013. Samtidig har et høyere internasjonalt prisnivå på myseproteinpulver bidratt til styrket inntjening.

Vedtatte strukturendringer i henhold til plan er nå fullført ved at TINE Meieriet Jæren har overtatt all produksjon i området etter at Nærbø er lagt ned. Økt driftsstabilitet og forbedringer på Jæren har fortsatt sterk prioritet, men resultatet viser tydelige positive effekter i 2014. Produksjonen ved TINE Meieriene Sarpsborg (mars) og Fosheim (mai) er avviklet og overført til TINE Meieriet Oslo. Distribusjonsdelen og dermed resten av TINE Meieriet Odal ble lagt ned i januar. Begerproduksjonen ved TINE Meieriene Kristiansand og Bergen er avviklet og overført til TINE Meieriene Oslo og Frya.

Lavere pensjonskostnader
TINE reduserte ytelsene i sin tjenestepensjonsordning med virkning for pensjonsopptjeningen fra januar 2014. Bakgrunnen for endringen var overgangen fra gammel til ny AFP-ordning i 2011. I juni 2014 ble det vedtatt en endring av driftspensjonsordningen som medførte en kostnadsføring. I tillegg bidro god avkastning på pensjonsmidlene i 2013 til at pensjonskostnadene i 2014 ble redusert med 70 millioner kroner fra 2013.

Regnskapet for 2014 er totalt belastet med netto 69 millioner kroner i engangseffekter. Summen består av omstillingskostnader og nedskrivning av anleggsmidler, men redusert med gevinst fra salg av avviklede anlegg. Regnskapet for 2013 ble godskrevet med netto 35 millioner kroner i engangseffekter. 

TINE tilbake på omdømmetoppen
I mai 2014 ble TINE ranket som nummer seks blant Norges 50 mest synlige virksomheter i årets landsdekkende RepTrak-undersøkelse.

Høsten 2014 plasserte Ipsos MMI TINE øverst på sitt omdømmebarometer. TINE forbedrer sitt omdømme innenfor områder som miljøbevissthet, samfunnsansvar og informasjon. Dette er resultatet av langvarig og felles målrettet innsats fra både dyktige melkeprodusenter og medarbeidere.

Driftsresultat per virksomhetsområde
MILL. NOK20162015
Meieri Norge1 5051 497
Meieri internasjonalt7778
Annen virksomhet134105
Konsernelimineringer0-1
TINE Gruppa1 7161 678
 
Engangseffekt fra planendring uførepensjon2450
TINE Gruppa inkl engangseffekt fra planendring1 9621 678

MEIERI NORGE

2014 har vært preget av intensivert konkurranse og et marked som er i endring. Ny innsikt, egen kompetanse og målrettet innsats i hele verdikjeden er nødvendig for å kunne styrke innovasjonskraften framover.

TINEs forsknings- og utviklingsmiljø (FoU) er ett av Norges sterkeste matindustrielle FoU-miljøer. TINEs satsing på FoU har bidratt til at TINE som konsern er en ledende leverandør av merkevarer i Norge og har nær 90 merkevarer og oppunder 1300 varelinjer i porteføljen. FoU jobber aktivt med å skaffe og utvikle ny kunnskap og teknologi for TINEs nye produkter og konseptlanseringer.

Styrken til TINE ligger også i en råvare med kvalitet i internasjonal toppklasse. Leveringen av elitemelk 1 fra TINEs produsenter ligger på et jevnt høyt nivå, og har gjort det i mange år. Dette skyldes høy faglig kvalitet på det arbeidet som legges ned og solid innsats fra hver og en av TINEs rundt 12.100 produsenter. Råvarekvaliteten forsterker mulighetene TINE har til å drive innovasjon og skape et utvalg av kvalitetsprodukter forbrukeren etterspør.

TINE lanserte merket «14» i februar 2014, og ambisjonen har vært å hjelpe forbrukerne til en bedre daglig måltidsrytme gjennom balanserte og mettende mellommåltider. Serien har bestått av havregrøter, cottage cheese og yoghurt gresk type. Som for matlagingsproduktene, er protein i fokus også her for økt metthetsfølelse og sunnhetsprofil. «14» ble også kåret til Årets produkt i Narvesen i 2014 og selger spesielt godt i kiosker og bensinstasjoner. Det er økt interesse for å kjenne kalorier og næringsinnhold i maten. I september lanserte derfor TINE en gresk yoghurt posisjonert på kaloriinnhold (90 kilokalorier) helt uten tilsatt sukker.

Med matglede, sunnhet og valgmuligheter i sentrum for TINEs utvikling av nye produkter, legges det til rette for matglede blant forbrukerne.

Ved utgangen av 2014 har TINE 31 meierier lokalisert over hele landet. I tillegg har TINE to rene sentrallagre og to rene distribusjonsterminaler. TINE bearbeidet totalt 1239 millioner liter ku- og geitemelk i 2014 (1260 millioner liter i 2013). De største produktgruppene var flytende produkter med 500 millioner liter (503 millioner liter i 2013) og ost med 75.100 tonn (74.300 tonn i 2013).

TINEs leveringsevne mot kunder er også forbedret i 2014. Sammenlignet med 16 internasjonale selskaper er ledetid og leveringsevne på ordrenivå svært konkurransedyktig. Dette gjør TINE til et attraktivt alternativ som distributør for vareleverandører av ulik størrelse. TINE frakter blant annet varer for over 100 småskalaprodusenter i Norge. 

Driftsinntektene i Meieri Norge for 2014 var 17,9 milliarder kroner, en økning på 4,3 prosent mot fjoråret. TINE har det siste året hatt god verdiutvikling på flere etablerte og nye produkter. Ikke minst har kategorien ost utviklet seg bra. Konsumet av søtmelk gikk imidlertid tilbake også i 2014.

Driftsresultatet for Meieri Norge ble 1.199 millioner kroner, en økning på 370 millioner kroner fra 2013. I 2014 har det vært vekst i salget til dagligvare, storhusholdning og ingrediens. Virksomheten i Sunniva Drikker ble i slutten av 2014 integrert i Meieri Norge. Driftsresultatet i Sunniva Drikker var i 2014 på nivå med 2013, når gevinsten ved salg av virksomheten er holdt utenfor.

Vekst i TINEs nisjer og lettere melk
Volumet samlet på konsummelk viste i 2014 en svak nedgang med 0,53 prosent, etter en liten oppgang på 0,15 prosent i 2013. Nordmenn drikker nå 1,7 prosent mindre melk enn i 2013 2. Det er spesielt for syrnet melk med smak at forbruket faller samt for lettmelk og skummet melk. Det er derimot positiv vekst å melde for TineMelk Ekstra Lett, som nå er større enn TineMelk Hel og TineMelk Skummet til sammen. 3

For andre året på rad var Stølsmjølk frå Valdres i TINEs sortiment de sommermånedene stølingen pågikk. I 2014 ble melka også merket som Spesialitet.

Konkurransearenaen for sunne drikker blir stadig tøffere og flere tilbydere kommer til. TINEs andeler innenfor søtmelk, syrnet og smaksatte melkedrikker reduseres noe. Sistnevnte er et segment i svak vekst 4 etter flere år med høy vekst.

TINE opplever sterk vekst innen nisjeprodukter som laktosefri og laktoseredusert melk samt TINE Styrk, der sistnevnte kan vise til en vekst på hele 29,3 prosent ut av butikk i 2014. 5

Norvegia driver veksten
Forbruket av ost både produsert i Norge og totalt fortsatte å vokse også i 2014. Forbruket økte med henholdsvis 2,75 prosent og 2,88 prosent 6 i volum. Hver enkelt nordmann spiser nå over 18,75 kilo ost 7 hvert år. Meieri er en svært viktig kategori for dagligvare­handelen, og ost er nest største kategori målt i omsatte forbrukerkroner ut av butikk. 8

TINE har siden midten av 1980-tallet jobbet målrettet med å redusere salt i ost og samtidig opprettholde samme kvalitet på osten. Blant annet er saltinnholdet i Norvegia og Jarlsberg® redusert med nesten 30 prosent i denne perioden. Totalt er reduksjonen på 2.000 tonn, noe som setter ostene i verdensklasse når det gjelder lavt saltinnhold. Fra 2015 fjernes også 30 tonn salt i smør.

Ostekategorien i TINE fortsatte den sterke veksten fra foregående år og økte med 2,2 prosent 9 og det er særlig faste hvitoster med Norvegia og Jarlsberg® i spissen som driver veksten. Norvegia økte i 2014 med 4,3 prosent (7,0 prosent i 2013) i volum ut av butikk. 10 Samtidig har importen av ost økt i 2014. 11

Vekst i lettere proteinrike produkter
Økt interesse for og bedre kunnskap om mat og matlagingsprodukter har ført til større bredde i dette segmentet. De samme trendene innebærer også at forbruker velger bort produkter med kunstige tilsetningsstoffer og ønsker mest mulig naturlige produkter.

Mens nordmenns forbruk av fløte er avtakende, øker forbruket av rømme med 1,2 prosent 12. Forbruker er mer opptatt av fett og kalorier, og antall varianter med mindre fett vokser, som TINE Ekstra Lett Rømme 13. TINE opplever vekst i både rømme, smør og ferske oster 14. Produkter rike på protein er svært populære, og TINE Kesam® og TINE Cottage Cheese kan fortsatt vise til henholdsvis 2,3 prosent og 3,2 prosent vekst ut av butikk. 15 

For å møte utviklingen i disse trendene startet TINE i 2014 utbygging av TINE Meieriene Frya og Tretten. Utbyggingene omfatter bygg og utvidelse for produksjon av cottage cheese, filtrert yoghurt og grøt. Dette vil sikre TINE kapasitet til å møte forventet etterspørsel og skape flere nye arbeidsplasser lokalt. TINEs investeringer i norsk næringsmiddelindustri bidrar til arbeidsplasser, aktivitet og stabilitet over hele Norge hvor TINE er representert.

TINEs yoghurt mister andeler
Nordmenn spiser nå 2,3 prosent mer yoghurt enn i samme periode i fjor. Stadig flere oppdager yoghurtens mange egenskaper og bruksmuligheter. Det er særlig forbruket av naturellvariantene som øker. Dette har økt med 9,2 prosent målt i volum mot fjoråret. 16 Naturlighetstrenden og fokus på tilsatt sukker er medvirkende årsaker til dette.

Yoghurt er en stadig viktigere kategori for handelen og er nå den 17. største produktgruppen målt i omsetning ut av butikk 17. Kategoriveksten har vært på 0,9 prosent 18 siste år, mens TINE Yoghurt har tapt om lag 1,0 prosent i volum målt mot fjoråret. Som en konsekvens av dette har TINE tapt andeler. Importen vokste med 13,6 prosent 19 i 2014, slik at over 12 prosent av det totale volumet av yoghurt er nå importert 20.

Forbrukerne søker mot sunnere alternativer – spesielt innenfor såkalte «på farten»-produkter. TINE jobber aktivt med å utvikle nye produkter med lite fett og tilsatt sukker. For eksempel vil mindre søte varianter av Go’morgen-yoghurt ha rundt 30 prosent lavere sukkerinnhold enn originalvariantene Go'morgen Zero ble også lansert i september og er helt uten tilsatt sukker. Lanseringen har bidratt til veksten for merket 21.

Foruten arbeidet med salt, som er nevnt tidligere, har TINE gjennom de siste fem til ti årene også redusert sukkerinnholdet i en rekke eksisterende produkter. Blant annet har barneyoghurt nå 30 prosent mindre sukker enn tidligere. For TINE Fruktyoghurt og smaksatt Cultura er reduksjonen på henholdsvis 20 og 15–30 prosent mindre tilsatt sukker.

Sunniva bygger merkevare i tøft marked for juice
Det norske juicemarkedet hadde totalt en nedgang i volum i 2014 på 2,4 prosent, mens premiumsegmentet har vokst. Handelens egne merker har hatt en nedgang på 3,3 prosent 22. I 2014 har Sunniva Drikker hatt fokus på å gjøre store merkevarer sterkere og innsatsen har medført en positiv utvikling for flere av variantene i merkevareporteføljen. Videre er det nedlagt et betydelig arbeid i å utvikle slagkraftige nyheter for 2015, herunder utvikling av juice med grønnsaker.

Juicevirksomheten ble i løpet av 2014 besluttet flyttet organisatorisk fra det heleide datterselskapet Sunniva Drikker AS, til å bli en egen kategori i TINE SA. I slutten av desember 2014 kjøpte TINE SA all virksomhet i Sunniva Drikker AS. Sunniva skal fortsatt være en ledende merkevare innen juice.

TINE Ekte Hvit Geitost så dagens lys
TINE har som industribedrift sterke røtter i norske mattradisjoner. Dette kommer til uttrykk i flere spesialprodukter der opprinnelsen er en del av merkevarene. I 2014 har dette blant annet gitt en helt ny fast hvit geitost – TINE Ekte Hvit Geitost. Osten har fått god mottakelse.

Norske geiters helse ligger i verdenstoppen, etter at TINE sammen med geitebøndene har gjennomført et langsiktig arbeid med å gjøre geitene friskere. Resultatet er at TINE i større grad kan utvikle nye innovasjoner for merkevarer med stabil kvalitet.

I tillegg til å løfte kvaliteten, har TINE arbeidet med ulike markedsalternativer for å øke lønnsomheten på geitemelka. Samtidig har norske forbrukere også etterspurt mer smak på ostene, og geit blir bare mer og mer populært. I 2015 vil det komme flere produkter der råvarene helt eller delvis består av geitemelk.

Økologisk helmelk lansert
TINE ønsker å tilby et bredt spekter av økologiske meieriprodukter og sikre en lønnsom og bærekraftig produksjon av dette. TINE arbeider samtidig målrettet med å bidra til økt forbruk av økologiske produkter. I september ble derfor TineMelk Hel fra økologiske gårder lansert. Fettnivået i melka er ikke standardisert på 3,5 prosent fett som konvensjonell helmelk, men varierer naturlig gjennom året.

Blant forbrukerne ser vi at det er en økende trend for å ta bevisste matvalg og at etterspørselen etter økologiske meieriprodukter vokser.

 

Noteoversikt

1 Elitemelk er melk som er målt etter objektive kriterier som blant annet celle­tall og frie fettsyrer og vurdert til å være av fremragende kvalitet. Bonden­ mottar ekstra­ tillegg i prisen for melka dersom den tilfredsstiller kravene til elitemelk.

2 Kilde: Melk.no, totaltall 2014, utvikling meierikategorier totalt samt utvikling­ meierikategorier pr. capita.

3 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Melk. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki. T. Tine Melk Ekstra Lett, T. Tine H-Melk, T. Tine Skummet Melk, T. Smaksatte melkedrikker, T. Tine Smaksatte Melk, T. Styrk. Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. 69 437 000 liter TineMelk Ekstra Lett ble solgt ut av butikk i 2014 mot 64 728 000 liter TineMelk Skummet og TineMelk Hel til sammen.

4 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Melk. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki. T. Tine Melk Ekstra Lett, T. Tine H-Melk, T. Tine Skummet Melk, T. Smaksatte melkedrikker, T. Tine Smaksatte Melk, T. Styrk. Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. Veksten på smaksatte melkedrikker i 2014 var på 1,7 % mot 6,7 % i samme periode i fjor.

5 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Melk. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki. T. Tine Melk Ekstra Lett, T. Tine H-Melk, T. Tine Skummet Melk, T. Smaksatte melkedrikker, T. Tine Smaksatte Melk, T. Styrk. Volume­ sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. Veksten til TineMelk Styrk i 2014 var på 29,3 % i volum­.

6 Kilde: Melk.no, totaltall 2014, utvikling meierikategorier pr. capita.

7 Kilde: Melk.no, totaltall 2014, utvikling meierikategorier pr. capita.

8 Kilde: Nielsen Markedsrapporten 2014. Den største kategorien er øl.

9 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Ost ex ferske. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki, T. Ost ex ferske, T. Norvegia, Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014.

10 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Ost ex ferske. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki, T. Ost ex ferske, T. Norvegia, Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014.

11 Kilde: SSBs handelsstatistikk. Import av ost gikk fra 11 643 tonn i 2013 til 12 229 i 2014.

12 Kilde: Melk.no, totaltall 2014, utvikling meierikategorier pr. capita. Fløte går ned med 4 % i volum pr. capita.

13 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Varegruppe Rømme/Fløte. Tine Ekstra Lettrømme, Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. Økningen var på 284 %.

14 Kilde: 20150114-DC. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Kunde­definert segment. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki, T. Tine, ferske oster, T. Tine, rømme, T. Tine, smør, volume sales 1000 kg, +/- volume 1000 YA, volume % chg PP, YTD LY, YTD TY per 28.12.2014. TINE ferske oster med 4,99 % i volum, mens TINE Rømme og TINE Smør vokser med hhv. 2,8 % og 2,99 %.

15 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Varegrupper Ost, T. Tine Kesam, T. Tine Cottage cheese, Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014.

16 Kilde: Melk.no, totaltall 2014, utvikling totalt samt utvikling meierikate­gorier pr. capita. Samlet yoghurtvolum økte med 3,54 % inkl. import.

17 Kilde: Nielsen Markedsrapporten 2014

18 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Yoghurt. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens­ standard varegruppehierarki. Yoghurt, T. Tine Yoghurt, T. Tine God Morgen, T. Go Morgen vanlig, T. Go Morgen zero, volume sales 1000 L, +/- Volume sales 1000 YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014.

19 Kilde: SSB Handelsstatistikk

20 Kilde: Melk.no, totaltall 2014, utvikling meierikategorier. Andel importert yoghurt er 12,8 %.

21 Kilde: 20150113-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare, Kundedefinert segment Yoghurt. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens­ standard varegruppehierarki. Yoghurt, T. Tine Yoghurt, T. Tine God Morgen, T. Go Morgen vanlig, T. Go Morgen zero, volume sales 1000 L,

 +/- Volume sales 1000 YA, Volume % Chg YA, YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. Go’morgen- merket økte med 0,3 % i 2014 målt mot 2014.

22 Kilde: 20150112-DC. Nielsen ScanTrack, Norge Total Dagligvare. Kundedefinert segment Juice/Nektar/Lemonade. Segmenteringen er ikke i henhold til Nielsens standard varegruppehierarki. Total Juice/Nektar/

Lemonade, T. Juice, Kjølt premium Juice, Standard juice, PL juice, Non PL juice, Volume sales 1000L, +/- Volume 1000 L YA, Volume % Chg YA,

YTD LY og YTD TY per 28.12.2014. Juice ex nektar har gått ned med 2,5 %, mens premium har økt med 17 %. EMV har en nedgang på 3,3 %.

23 TINE Rapporterer sitt samfunnsansvar iht. standarden «Global Reporting Initiativ­, nivå B+».

24 Definisjon H-verdi: Antall fraværsskader per million arbeidede timer.

 

MEIERI INTERNASJONALT

TINE har datterselskaper i Sverige, Danmark, Storbritannia og USA. Meieri internasjonalt utgjorde i 2014 i overkant av 10 prosent av konsernets driftsinntekter, som hovedsakelig er basert på salg av norske og internasjonale merkevarer for ost. TINEs eksport av ost utgjør samtidig omkring 10 prosent av melkemengden og rundt 20 prosent av hvitostproduksjonen. Av det totale ostevolumet solgt i utlandet er ca. 25 prosent produsert på norsk melk, og det resterende er basert på utenlandsk melk og salg av produkter på agentur for andre leverandører. For å sikre økt salg og mulig­heten for økt produksjon av Jarlsberg® i USA, kjøpte TINE i 2012 virksom­heten i det amerikanske selskapet Alpine Cheese Co. Den påfølgende integreringen i Norseland Inc. i USA har vært vellykket og viktige synergieffekter er tatt ut.

Jarlsberg®-merket er i dag TINEs største merkevare på det inter­nasjonale markedet med egen produksjon i Norge og USA, samt leieproduksjon i Irland. I tillegg foretas bearbeiding, foredling og pakking av ost ved TINEs egne anlegg i Norge, USA, Storbritannia og Sverige. Ost pakkes også ved eksterne anlegg i Russland og Tyskland.

Meieri internasjonalt hadde i 2014 driftsinntekter på 2,4 milliarder kroner, en vekst på 10,9 prosent fra 2013. Justert for endring i valutakurser var veksten 4,0 prosent. Driftsresultatet i 2014 ble 30 millioner kroner, en tilbakegang på 14 millioner kroner fra 2013.

Til tross for sterk konkurranse i 2014, opprettholdt Jarlsberg®-osten sin markedsposisjon i USA. Den britiske virksomheten utviklet seg godt i 2014, både på Ilchester-produktene og på spesialoster fra TINE. Kategorien «blended cheese» er attraktiv og vokser i Stor­britannia. Dette resulterer i at flere aktører kommer inn og at konkurransen skjerpes ytterligere.

I Sverige og Danmark var utviklingen i 2014 tilfredsstillende. Virksomheten i Wernersson AB har en produktportefølje og et salgsarbeid som fyller en viktig rolle for dagligvarehandelen. Konsolideringen har fortsatt gjennom dette året og vi ser at antall aktører i det svenske meierimarkedet reduseres. Handelen øker også sin andel av private merker, som fører til økt prispress. Sverige er det største eksportmarkedet for gudbrandsdalsost gjennom merket «Gudbrandsdalen».

Russlands importforbud mot frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk og melkeprodukter fra Norge, USA, EU, Australia og Canada, har ikke vært dramatisk for TINE i 2014. Til det har eksporten til Russland vært for liten. Men det russiske importforbudet presser prisene på meierivarer ned i EU, noe Wernersson merket i det svenske markedet.

Merkevareeksport og salg meieri internasjonalt
MERKEVAREEKSPORT*TOTALSALG*
TALL I TONN2014201320142013
USA6 7226 58018 12418 104
Australia1 6022 1732 4132 578
Canada1 6971 5231 9081 761
Storbritannia4975486 5446 678
Sverige/Danmark45559112 90113 607
Andre markeder7169961 3412 113
Total11 68912 41143 23144 841

* Merkevareeksport er salg ut av Norge. Totalsalg er salg til forbruker/sluttmarked av alle merkevarer.

ANNEN VIRKSOMHET

TINEs annen virksomhet omfatter produksjon og salg av næringsmiddelprodukter som iskrem og frosne desserter, margariner og ferske ferdigretter. Virksomheten foregår i hovedsak i de hel- og deleide datterselskapene Diplom-Is AS og Fjordland AS. Virksomheten i Sunniva Drikker er lagt under Meieri Norge, og tallene mot 2013 er sammenlignbare.

Driftsinntektene i Annen virksomhet ble 2,5 milliarder kroner, som er 216 millioner kroner høyere enn i 2013. Det var i 2014 godt salg og positiv driftsutvikling for både Diplom-Is og Fjordland. Fjordland har en positiv utvikling for både meieri- og ferdigmatkategorien i 2014. Driftsresultatet for Annen virksomhet ble 150 millioner kroner, en forbedring på 61 millioner kroner fra 2013.

Salget av is tok av
Diplom-Is hadde et fantastisk 2. og 3. kvartal hvor det var et spesielt godt salg av småis i det fine sommerværet som preget hele Norge. Dette ga økt press på produksjon og distribusjon, men selskapet klarte å levere godt. Samtidig har man klart å ha god kontroll med kostnadene og ta ut besparelser fra effektiviseringsprosjektene som er gjennomført de siste årene.

Fabrikken i Brevik ble ved utgangen av 2014 lagt ned og all produksjon er flyttet til fabrikken på Gjelleråsen utenfor Oslo. Mens 50 personer var på omstilling i forbindelse med nedleggelsen i Brevik, ble ni personer med til Gjelleråsen. 17 personer har sluttet i TINE Gruppa i denne prosessen. Resten har fått nytt arbeid innen TINE Gruppa. Fabrikken på Gjelleråsen har gjennomført betydelige investeringer for å sikre en effektiv og rasjonell drift i én fabrikk fra 2015.

Vekst i grøt, Bremykt og Yoplait
TINE eier 51 prosent av Fjordland AS, et merkevareselskap som driver utvikling, markedsføring og salg av fersk ferdigmat, margariner, yoghurt og desserter i det norske markedet. Fjordland har hatt en god salgsutvikling, spesielt innenfor grøt og Bremykt, som bidro til bedring i driftsresultatet for 2014. Fjordland lykkes med å utvikle og markedsføre kvalitetsprodukter som verdsettes av forbrukerne. Fjordland vil fortsette sitt sterke fokus på produktutvikling framover og vil gjennom økt markedsinnsats styrke posisjonen i markedet.

I løpet av 2014 har Fjordland også kjøpt Matvarehuset, som selger ferdige mat- og drikkeløsninger til kommuner og institusjoner i Hordaland og omegn.

TINE arbeider for å være til stede og virke i hele Norge. Dette er en vesentlig del av hele TINEs struktur. TINE bidrar på denne måten til å skape aktivitet og virksomhet i geografiske områder og lokalsamfunn over hele landet. Påstanden om «kanskje verdens fineste melk» bygger på dette og det arbeidet som legges ned for å sikre kvaliteten på melka.

Ytre miljø
TINE påvirker det ytre miljøet først og fremst ved transport og energibruk i produksjonen. TINE har som mål å redusere klima­gassutslippet med 30 prosent innen 2020, målt i forhold til utslippsnivået i 2007. Ved utgangen av 2014 er utslippet økt med 7 prosent sammen­lignet med 2007, mens det er redusert med 6 prosent siden 2013. Utslippet er de siste tre årene negativt påvirket av forsinkelsen i struktur­prosjektene og et større innslag av produkter som krever mer energi ved framstilling.

Mer klimavennlig distribusjon
Videre påvirkes utslippet i negativ retning av en økende transportvirksomhet. TINE tar ansvar for å redusere utslipp. Dette ble synliggjort i 2014 gjennom en betydelig reduksjon av det totale antallet gamle distribusjonsbiler, men også ved innkjøp av nye miljøvennlige biler. Innen utgangen av 2016 vil om lag 60 av TINEs distribusjonsbiler benytte biodrivstoff (bioetanol og biogass). I tillegg skal økt fyllingsgrad på bilen, mer effektiv kjøring og bedre ruteplanlegging bidra. Dette fører til en bedre utnyttelse av TINEs bilmateriell og bedre miljøløsninger med lavere CO2-utslipp. Det vil i tillegg gi økt kundetilfredshet og lavere kostnader. Kontrakt om innkjøp av biler ble inngått i desember 2014.

Et redusert klimagassutslipp fra TINE må komme som et resultat av bedre utnyttelse av våre ressurser og riktig valg av energikilde. Blant annet går TINE over til bruk av fjernvarme fra biobrensel i produksjonen på flere anlegg, noe som bidrar til lavere utslipp. Ved utgangen av året gjaldt dette ti anlegg. Videre er det besluttet at ytterligere to anlegg skal over på fjernvarme basert på biobrensel. I løpet av året har TINE innført såkalte biokorker på melkekartongene. Disse korkene er laget av sukkerroer.

Det er i løpet av 2014 etablert konkrete planer for hvordan TINE skal nå sitt klimamål. Gjennom forbedringsprogrammet Styrk arbeides det målbevisst med optimalisering og energiøkonomisering i hele virksomheten. I løpet av året er det fattet flere viktige beslutninger som bidrar til en omlegging fra naturgass og fyringsolje til bioenergi og fjernvarme i produksjonen. TINE vil også intensivere sin satsing på mer miljøvennlig transport der nye og mer effektive biler samt en økt andel biodrivstoff står sentralt.

I 2013 kom det nye lovregler som pålegger store foretak å rapportere hvordan de følger opp sitt samfunnsansvar. TINE har en rekke år rapportert på samfunnsansvar og miljø, og siden 2010 i henhold til den internasjonale standarden, GRI. 23

Det vises for øvrig til ytterligere informasjon avgitt av administrasjonen om TINEs arbeid med samfunnsansvar.

Les mer om samfunnsansvar

FINANSIELLE FORHOLD OG KAPITALSTRUKTUR

Finansresultat og skatt
Netto finanskostnader ble 177 millioner kroner i 2014, en økning fra 158 millioner kroner i 2013.

Netto rentekostnader ble redusert fra 147 millioner kroner i 2013 til 117 millioner kroner i 2014. Reduksjonen skyldes at gjennomsnittlig netto rentebærende gjeld i 2014 har vært 11 prosent lavere enn i fjor samt at gjennomsnittlig rente på lån har vært lavere enn samme periode i fjor.

TINE valutasikrer deler av importen av innsatsfaktorer, i hovedsak innkjøp i euro (EUR), og deler av salget i fremmed valuta, hoved­sakelig amerikanske dollar (USD). I løpet av høsten 2014 svekket den norske kronen seg markant. Dette medførte at TINE i 2014 hadde et netto tap på 32 millioner kroner, mot et tap på 1 million kroner i 2013.

Andre finanskostnader utgjorde i 2014 en kostnad på 10 millioner kroner, en økning fra 9 millioner kroner i 2013.

Resultat fra tilknyttede selskaper i 2014 var et tap på 17 millioner kroner. Det er svakere enn fjorårets resultat på -1 million kroner. Årsaken til tapet skyldes et svakt resultat fra Skala AS. De øvrige tilknyttede selskapene har i 2014 levert positive resultater.

Skattekostnaden for 2014 ble 173 millioner kroner. Effektiv skattesats ble 14,6 prosent i 2014, en økning fra 13,2 prosent i 2013. Årsresultatet etter skatt for TINE ble 1.013 millioner kroner, en økning på 328 millioner kroner fra 2013.

Balanse
Balansen per 31.12.2014 for TINE Gruppa var 14,6 milliarder kroner, en økning på 304 millioner kroner fra utgangen av 2013. Økt likviditetsreserve og noe høyere arbeidskapital er årsaken til denne utviklingen. Arbeidskapitalen har siden desember 2013 økt med 57 millioner kroner. Dette som følge av økte kundefordringer og noe høyere varelager. Kundefordringene har økt med 124 millioner kroner i perioden hvilket skyldes høyere salg og svekkelse av den norske kronen. Varelageret har i samme periode økt med 35 millioner kroner. TINE har per desember 2014 høyere lager av hoved­sakelig ost og smør enn ved inngangen til året. I tillegg har melkeprisen økt i perioden. TINE har siden 2011 gjennomført ekstraordinære investeringer hvilket har medført en økning i varige driftsmidler. I 2014 har investeringsbehovet vært moderat og varige driftsmidler har derfor blitt redusert med 81 millioner kroner.

Netto rentebærende gjeld er redusert med 772 millioner kroner siden utgangen av desember 2013. Hovedforklaringen til nedgangen er godt resultat samt noe lavere investeringer i 2014 sammenlignet med 2013. Egenkapitalandelen i konsernet var 41,9 prosent ved utgangen av 2014.

Kontantstrøm
Netto kontantstrøm fra driften bidro med 1.959 millioner kroner, en økning på 634 millioner kroner fra 2013. Et bedret resultat, endring i urealisert verdi finansielle poster og endring i leverandørgjeld er hovedforklaringene til denne utviklingen. Netto kontantstrøm til investeringsaktiviteter var 765 millioner kroner, en reduksjon på 61 millioner kroner fra 2013. Reduksjonen skyldes noe lavere investeringer i 2014. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var 1.031 millioner kroner i 2014, en nedgang på 817 millioner kroner siden 2013. Endringen i netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter skyldes lavere finansiering i 2014 enn i 2013. Utbetalt etterbetaling og lån til eierne i 2014 var 379 millioner kroner, en nedgang på 3 millioner kroner i forhold til 2013.

Estimater og fortsatt drift
De vurderinger som er gjort i konsern- og selskapsregnskapet for 2014 er basert på forventninger til framtidig inntjening og virksomhetsstruktur som eksisterte på tidspunktet for avleggelsen av årsregnskapet. Endringer i disse forventningene vil kunne medføre at verdiestimater og vurderinger som er lagt til grunn, må endres. Det er etter regnskapsårets utgang ikke inntruffet forhold som er av betydning for bedømmelsen av TINE SA eller TINE utover det som framkommer i årsregnskapet med tilhørende noter. Konsernstyret bekrefter at fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet og at forutsetningene for dette er til stede.

Finansiell risiko i 2014 og framover
TINEs finansielle risiko er knyttet til endring i renter, aksjekurser, valutakurser, energipriser, likviditet og kreditt. Målsettingen er å begrense den finansielle risikoen, og på den måten bidra til stabilitet og forutsigbarhet i TINEs resultater over tid. Det er utarbeidet en finansiell policy for TINE som gir retningslinjer for hvordan denne type risiko skal håndteres. TINE SA ivaretar denne oppgaven for hele konsernet.

TINEs eksponering mot endringer i rentenivået er redusert i 2014. Dette som følge av nedgangen i konsernets netto rentebærende gjeld fra utgangen av 2013. For å begrense denne eksponeringen blir deler av konsernets gjeld sikret med fast rente. TINE SA styrer konsernets renterisiko gjennom bruk av ulike rentesikringsinstrumenter. I TINEs regnskap er det oppført et tilgodehavende på pensjonsmidler gjennom pensjonskassen MP Pensjon. Midlene i pensjonskassen er plassert i aksjer, obligasjoner og eiendom. TINEs regnskap er således også eksponert for risiko med hensyn til svingninger i disse aktivaklassene.

TINE er eksponert for endringer i valutakurser, spesielt euro (EUR), amerikanske dollar (USD), svenske kroner (SEK) og engelske pund (GBP). Gjennom den internasjonale virksomheten har TINE netto innbetalinger i USD, mens import av ulike innsatsfaktorer og kjøp av maskiner og utstyr innebærer netto utbetalinger i EUR. Gjennom høsten 2014 har den norske kronen svekket seg markant. Konsekvensen av dette er at innsatsfaktorer, maskiner og utstyr som hovedsakelig kjøpes i EUR, blir dyrere. Samtidig bidrar svekkelsen av kronen positivt på verdien av eksporterte varer. TINE SA inngår valutakontrakter for å begrense konsernets valutarisiko. Verdien på eiendeler i SEK, USD og GBP er sikret mot valutarisiko.

TINE er eksponert for endringer i energipriser. Dette følger både av energikrevende produksjon og ikke minst omfattende distribusjon. Det siste halvåret av 2014 har oljeprisen falt betydelig. Nedgangen i oljepris har ikke påvirket transportkostnadene i 2014. Dette skyldes at pumpeprisene først har kommet ned helt mot slutten av året, samt at en sterkere USD gjør at nedgangen ikke får markant effekt. Dersom oljeprisen etablerer seg på et lavere nivå også i tiden framover vil dette redusere TINEs transportkostnader.

TINE finansierer løpende likviditetsbehov i sertifikatmarkedet og ved andre kortsiktige lån. Det er etablert en langsiktig låneramme hos anerkjente banker for å redusere refinansieringsrisiko ved låneforfall. Lånerammen er på totalt 1 milliard kroner og dekker forfall på kortsiktig finansiering innenfor ett år. Likviditeten i TINE vurderes som god.

TINEs kunder er grossister og enkeltkunder innenfor alle kundesegmenter. Deres betalingsevne anses som god, noe som er synliggjort gjennom lave tap på fordringer gjennom mange år. TINE jobber aktivt med å overvåke kredittgrenser på alle kunder. I tillegg gjennomføres det kredittsjekk av alle nye kunder. TINE har ikke funnet behov for å tegne kredittforsikring mot tap på utestående fordringer. Samlet sett anses TINEs finansielle risiko å være moderat.

Disponering av resultatet for 2014
Konsernstyret vedtok i 2010 en etterbetalingspolitikk hvor målsettingen er at mellom 50 og 65 prosent av konsernets årsresultat skal avsettes til etterbetaling til eierne. Den årlige disponeringen skal påvirkes av nivået på kommende års investeringer, men målsettingen om minst 40 prosent egenkapital skal ha prioritet foran etterbetalingspolitikken.

For 2014 er 61 prosent av konsernets årsresultat avsatt til etter­betaling til eierne. Dette gir en samlet etterbetaling på 43 øre per liter mottatt melk.

Årsresultatet i morselskapet TINE SA viser et overskudd på 948 millioner kroner. Konsernstyret foreslår følgende disponering: 

Mill. NOK
MILL. NOK20162015
Etterbetaling til eierne963870
Avsatt til etterbetalingsfond84-
Avsatt til annen egenkapital587432
Sum disponert1 6341 302

TINE RÅVARE

TINE Råvare er en egen administrativ og regnskapsmessig atskilt avdeling i TINE SA, og legger fram eget revidert årsregnskap som sammen med en egen årsrapport sendes til Landbruksdirektoratet. I TINE Råvares regnskap inngår kostnader for aktiviteter knyttet til håndtering av melka fra gårdstank til et noteringspunkt hvor alle TINE Råvares likestilte industrielle kunder faktureres. Oppgavene omfatter i hovedsak rådgiving overfor melkeprodusentene, inntransport og kontroll av melka samt oppgjør til produsent. I tillegg selger TINE Råvare melk til andre meieriaktører i Norge til de samme betingelsene som til TINEs industri og foretar fakturering av melk solgt til aktørene.

I 2014 mottok TINE Råvare 1.449 millioner liter (1.467 millioner liter i 2013) ku- og geitemelk fordelt med 1.430 millioner liter ku- og 19 millioner liter geitemelk. Av kumelken var 52 millioner liter økologisk (55 millioner liter i 2013). Av det totale volumet ble 219 millioner liter (mot 209 millioner i 2013) solgt til eksterne aktører.

Målprisen fastsettes av partene i jordbruksoppgjøret. For første halvår 2014 var målprisen 5,05 kroner per liter melk. For andre halvår ble målprisen økt med 15 øre til 5,20 kroner per liter. TINE Råvare har oppnådd målprisen ved omsetning av melk til aktørene i de ulike avtaleperiodene. For ytterligere informasjon vises det til årsregnskapets note 29.

Gjennom 2014 har TINE Råvare hatt fokus på strømmen av data som går gjennom TINE Råvare samt å tydeliggjøre rollen til TINE som markedsregulator og TINE Råvares ansvar med blant annet informasjon til aktørene om markedssituasjonen og markedsutsiktene på TINEs nettsider. Informasjonsbrevene finnes via denne lenken.

TINE Råvare har egne tjenesteinstrukser for de avdelinger i TINE som ivaretar oppgaver for og på vegne av TINE Råvare, og disse blir jevnlig gjennomgått. 

RAMMEBETINGELSER

TINE har en nær dialog med nasjonale myndigheter for å sikre gode og stabile rammebetingelser for norsk melkeproduksjon og næringsmiddelindustri. Det er videre viktig med årvåkenhet når det gjelder internasjonale prosesser som omfatter handelspolitikk og regelverk for melk og meieriprodukter. For norsk melkeproduksjon og meieridrift er betydningen av rammebetingelser vesentlig, da norsk kostnadsnivå og norske råvarepriser er høye i europeisk sammenheng.

TINE har i 2014 særlig lagt vekt på at det er viktig å sikre den framtidige konkurransekraften til norsk melk. TINEs nærings­politiske arbeid skjer i samarbeid med NHO, Norsk landbrukssamvirke, Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag. På arbeidstakersiden samarbeides det med blant annet LO og NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund). Gjennom Dagligvareleverandørenes forening (DLF) støtter TINE dessuten arbeidet som gjøres med å utvikle en lov om god handelsskikk og innholdet i denne. 

ORGANISASJON OG MENNESKER

Et av TINEs overordnede strategiske mål er å være en attraktiv arbeidsgiver der de ansatte gis mulighet til både faglig og personlig utvikling. TINE er avhengig av motiverte og engasjerte medarbeidere med riktig kompetanse for å nå TINEs mål.

Ved utgangen av 2014 var det 5.480 ansatte i TINE Gruppa, hvorav 4.654 var ansatt i TINE SA. Det er i 2014 foretatt endringer i selskapets konsernledelse. TINE skaffer seg innsikt i ansattes engasjement gjennom interne undersøkelser, som for eksempel TINE Puls, som ble gjennomført høsten 2014.

TINE praktiserer likelønn mellom kjønnene, noe som også i 2014 er blitt fulgt opp for å påse at dette prinsippet etterleves. Det er ikke funnet signifikante lønnsforskjeller som kan tilskrives kjønn.

Mobilitet og omstilling
For å sikre økt konkurransekraft må TINE ha et skarpere fokus på en framtidsrettet verdikjede som har god bistand i et kompetent og effektivt fag- og støttemiljø. TINEs organisasjon vil i 2015 gjennomføre en stor omstillingsprosess som følge av en helhetlig gjennomgang av selskapets fag- og støttefunksjoner. I tillegg gjøres det omorganiseringer og kompetanseheving innenfor områdene logistikk, råvarehåndtering og produksjon. Mange av selskapets medarbeidere er berørt av disse forbedringstiltakene.

TINE har lagt vekt på å ha en god ordning for omstillingsarbeidet. Rammene for dette arbeidet reguleres av egne retningslinjer for omstilling, som har som hovedmål å finne en ny varig løsning i eller utenfor TINE for de medarbeidere som er berørt.

Mangfold
I TINEs etiske retningslinjer er det nedfelt at det ikke aksepteres noen form for trakassering eller diskriminering. TINE praktiserer likelønn mellom kjønnene. Selskapet har også en egen likestillingskontakt som blant annet arbeider med likestilling mellom kjønnene. Likestilling i TINE handler i tillegg om mangfold og tro på at representasjon av begge kjønn, forskjellige etniske grupper, forskjellige aldersgrupper og funksjonshemmede bidrar til innovasjon og positive resultater.

Blant TINEs ansatte, var kvinneandelen 36 prosent i 2014. I ledende stillinger var andelen 35 prosent, mens andelen kvinner i konsernledelsen var 36 prosent. Andelen kvinner i TINEs konsernstyre, inkludert ansatterepresentanter, var 36 prosent.

Samarbeid mellom ledelse og ansatte
TINE skal ha en god og involverende dialog med ansatte og bygge samarbeidet på respekt for deres rolle og for avtaleverket. Arbeidstakers rettigheter i Norge vil generelt være godt regulert i etablert lovverk og etablert praksis for samarbeid mellom ledelse og arbeidstakerorganisasjoner.

Ledelsen i TINE møter ansattes representanter i konsernets samarbeidsutvalg og andre fora. Det legges videre vekt på et godt samspill mellom ledelse, verneombud og tillitsvalgte. Rundt 75 prosent av de ansatte i TINE SA er organisert i en fagforening. Gjennom slikt medlemskap har de ansatte valgt fire representanter til konsernstyret.

Etikk
TINEs etiske retningslinjer tydeliggjør de holdninger og den atferd TINE forventer av hver enkelt medarbeider når det gjelder respekt, integritet og lojalitet. De etiske retningslinjene ble revidert i 2014.

TINE har etablert retningslinjer for varsling og utpekt internt varslingsombud. Vesentlige punkter som inngår i varslingsreglene er ikke-diskriminering, antikorrupsjon, god forretningsmoral og plikt og rett til å si fra om lovovertredelser og brudd på TINEs etiske retningslinjer. Den enkelte medarbeider skal føle trygghet og rom for å si fra dersom en opplever uregelmessigheter.

Etisk handel er næringsvirksomhet som respekterer og støtter opp under menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og utvikling i hele verdikjeden, uavhengig av statens evne og/eller vilje til å innfri sitt ansvar for å beskytte egne innbyggere mot overgrep. TINE er medlem av Initiativ for etisk handel (IEH), og deres retningslinjer for etisk handel er innarbeidet i TINEs innkjøpsvilkår.

sykefravær

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Friske medarbeidere og stabil arbeidskraft i et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for at TINE skal oppnå effektiv produksjon og kvalitet i alle ledd. Arbeidet skal tilrettelegges slik at medarbeiderne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og at ingen blir skadet eller syke som følge av arbeidet. Alle ansatte i TINE har imidlertid også et medansvar for egen og kollegers sikkerhet.

Sykefravær
TINE har hatt jevn nedgang i sykefraværet siden 2006. Nå har denne gode trenden flatet ut. TINE SA hadde et sykefravær på 6,5 prosent for året 2014, det samme som i 2013. TINE Gruppa oppnådde et resultat på 6,2 prosent sykefravær, det samme som i 2013. Målet for dette arbeidet var 6,0 prosent for året 2014, som betyr at TINE ikke klarte å nå fastsatt mål for området. TINE ligger cirka ett prosentpoeng høyere enn Statistisk sentralbyrås tall for området «industri alle sektorer».

TINE SA har undertegnet ny IA-avtale (Inkluderende Arbeidsliv). Denne gjelder for perioden 2014–2018. Konsernets arbeidsmiljøutvalg har gjennom et arbeid beskrevet roller og ansvar for dette arbeidet i tillegg til å sette mål og beskrive aktiviteter. Målet for sykefravær i TINE SA for 2015 er satt til 5,8 prosent. Det arbeides kontinuerlig med forbedringer av det fysiske arbeidsmiljøet.

Arbeidsulykker
TINEs overordnende mål er null arbeidsulykker m/fravær. I 2014 har TINE SA 110 hendelser m/fravær, og har en H-verdi på 13,2. Det er fremdeles store forskjeller mellom organisasjonsen­hetene. Enkelte har hatt en svært positiv utvikling de siste årene, mens andre fortsatt har for mange slike hendelser. Det arbeides med å heve kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet gjennom TINEs interne HMS-revisjoner. Det arbeides også aktivt gjennom Lederskolen og andre kurs med å heve den samme kompetansen hos ledere i TINE.

Antall fraværshendelser i TINE er høyt. TINE har blitt flinkere til å registrere uønskede hendelser og farlige forhold, men vi nådde ikke målet om 3000 registreringer i 2014. I 2015 er målet 5000 registreringer.

Det mest avgjørende for dette arbeidet er at vi etter registrering går igjennom hendelsen eller forholdet og finner de riktige tiltakene slik at ikke alvorligere hendelser skjer. Virksomheten har nå stort fokus på forbedringsarbeid både når det gjelder sykefravær og skader, slik at det kan forventes en bedring av resultatene på disse områdene både på kort og lang sikt.

Det iverksettes i tillegg kampanjer om sikkerhet i linja i året som kommer. Registrering av HMS-hendelser og farlige forhold er en viktig forutsetning for å redusere arbeidsulykker gjennom godt forbedringsarbeid. Antall registreringer har økt betydelig det siste året, men sammenlignet med andre store virksomheter som tar dette arbeidet på alvor, har vi ennå en vei å gå.

For TINE Gruppa ble det i 2014 registrert 132 skader med fravær (H-verdi: 13,2) mot 102 registrerte skader i 2013 (H-verdi: 9,9). 24

Sykefravær, turnover og H-verdi
2016SYKEFRAVÆRTURNOVER %H-VERDI
TINE SA6,2 %3,1 %7,7
Datterselskaper4,6 %8,1 %6,8
TINE Gruppa5,9 %3,9 %7,5

 

Sykefravær

Prosent

Sykefravær TINE Gruppa
 

Arbeidsskader

Ulykker med fravær, H-verdi*

Arbeidsskader

* Antall skader med fravær per mill. arbeidede timer. Alpine Dairy LLC. er med for et halvt år. Selskapet kom inn i gruppa 1.7.2012

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Konsernstyret legger vekt på at selskapet skal forvaltes og styres etter gode overordnede prinsipper. Eierstyring og selskapsledelse handler om hvordan TINE skal opprettholde tilliten hos ulike interessenter og sørge for at konsernstyret får tilstrekkelig og korrekt informasjon om virksomheten. En viktig del av eier­styring og selskapsledelse er å etablere og vedlikeholde systemer og prosedyrer som sikrer at lovverk, standarder og egne etiske retningslinjer etterleves.

«Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» (NUES) har laget prinsipper og retningslinjer som bidrar til å avklare ansvar og myndighet i større bedrifter. Anbefalingen er laget for selskap som er notert på regulerte markeder i Norge, men konsernstyret besluttet i 2010 at TINE skal følge prinsippene i denne anbefalingen så langt de passer TINEs selskapsform og eierskap.

En nærmere redegjørelse for hvordan TINE etterlever prinsippene og retningslinjene i NUES.

Eierstyring og selskapsledelse

TINES EIERORGANISASJON

Ved utgangen av 2014 hadde TINE SA 12.092 eiere som er tilknyttet 212 produsentlag. Grunnpilaren for medlemmene i TINE er produsentlagene. Antall medlemmer i TINE går ned, samtidig som strukturendringer medfører at den totale melkeproduksjonen opprettholdes.

TINE undersøker årlig tilfredsheten blant eierne. Undersøkelsen høsten 2014 viser en svak nedgang til 76 fra 77 i 2013. Resultatet ligger over grensen for «god tilfredshet», som er 70. Dette betyr at medlemmene er fornøyde med selskapets driftsrutiner og at vi leverer trygghet og forutsigbarhet for melkeprodusenten. TINE har imidlertid forbedringsmuligheter innenfor flere tilfredshetsdrivere, blant annet «velfungerende eierdemokrati».

TINEs nåværende eierorganisasjon ble i hovedtrekk bygd opp i forbindelse med konserndannelsen i 2002. TINE startet i 2013 et arbeid med å videreutvikle eierorganisasjonen. Ny eierorganisering skal sikre en god og effektiv styring av TINE inn i fram­tiden, med de utfordringer vi vil møte både som forretningsaktør, interesse­organisasjon og i vår forvaltningsrolle. Prosessen omkring vedtektsendringene har preget arbeidet i eierorganisasjonen i 2014, og vil pågå fram mot behandling av forslag til nye vedtekter og ny organisering under Årsmøtet i 2015.

UTSIKTENE FRAMOVER

I Norge øker interessen for både norsk mat og norske mattradisjoner i takt med folks generelle interesse for egen helse og egne matopp­levelser. Ved siden av dette får folk impulser som påvirker trender og utvikling fra matopplevelser utenfor Norge. Dette betyr at framtiden for norsk næringsmiddelindustri først og fremst gir gode muligheter i Norge, men det betyr også at vi må ta ansvar for å være en del av de fine mulighetene det gir å være en aktør i norsk matindustri.

Svakere importvern vil gi utfordrende vilkår for matindustrien
Matindustrien utgjør den største fastlandsnæringen i Norge etter verkstedindustrien. Den gjensidige avhengigheten mellom norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri er stor og en sentral bærebjelke i Norges nest største landbaserte industri. Vi ser økt politisk vilje til å endre rammebetingelser for import som vil være utfordrende for begge næringer.

Norsk næringsmiddelindustri er avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser fordi norsk kostnadsnivå og råvarepriser ligger høyt over tilsvarende i Europa. Dette må være tatt hensyn til i framtidige rammebetingelser for norsk matproduksjon. Importen av meierivarer har økt gjennom flere år, og det er grunn til å vente at denne vil fortsette å øke. Norge har innledet en gjennomgang av handelen med jordbruksprodukter med EU i tråd med EØS-avtalens bestemmelser. Et eventuelt resultat av gjennomgangen kan få konsekvenser for markedene for meieriprodukter i Norge.

Selv om Russlands importforbud har hatt mindre direkte betydning for TINE i 2014, ser vi at forbudet gir lavere priser på en rekke råvarer i Europa. Dette vil også svekke det norske importvernet, som igjen vil påvirke TINE og norsk matindustri.

Flere myndighetsinitiativ som vil påvirke TINE
Regjeringen har satt i verk en rekke initiativ som berører TINE:

• Et utvalg er nedsatt for å belyse forhold omkring balanseringen av markedene for jordbruksprodukter. Utvalget skal legge fram sin rapport innen 1. juli 2015.

• Det er også oppnevnt en arbeidsgruppe som skal vurdere omsetningsområder for melkekvoter. TINE er representert i begge.

• Det er videre varslet en gjennomgang av prisutjevningsordningen for melk.

• Regjeringen har også oppnevnt et utvalg for å se på forenklinger av blant annet tilskuddssystemet til primærprodusentene.

USA er i forhandlinger med EU om en frihandelsavtale, den såkalte TTIP-avtalen (Transantlantic Trade and Investment Partnership). Avtalen vil i større eller mindre grad gripe inn i næringsmiddelpolitikk i EU- og EØS-land, men det er for tidlig å si noe om konsekvensene av en ny avtale for TINEs virksomhet.

Maktforskyvninger i verdikjeden for mat og sterkere nasjonal konkurranse
Norge kan gå fra fire til tre store aktører i handelsleddet, som vil bety at innkjøpsmakten økes. Dette vil påvirke matindustrien. Vi ser også vellykkede satsinger på egne varemerker som øker konkurransen, både gjennom import og som følge av vertikal integrasjon fra handelsleddet. Denne omfatter i enkelte bransjer både bønder og industri. Vi tror denne utviklingen vil forsterkes.

Konkurransen om råvaren melk kan derfor også ventes å øke slik som vi har sett på kjøtt tidligere. Så langt har TINE hatt eiere som har sett verdien av å stå samlet for å møte konkurransen fra både norske og utenlandske aktører. Eierne har vært framtidsrettede og lojale mot egen bedrift, noe som blir viktig for å takle økt konkurranse også i framtiden.

Vi ser et tilspisset konkurransebilde med nasjonale og inter­­nasjonale konkurrenter, hvor våre kunder blir stadig tøffere konkurrenter. Introduksjonen av nye varemerker fra dagligvare­handelen høsten 2014 illustrerer tydelig at konkurransen øker også for meieriprodukter.

Godt posisjonert mot forbrukertrender
Antallet produkter som er tilgjengelige for forbrukerne, øker i rask takt. Flere aktører, både produsenter og kjeder, samt en høyere andel av importerte meierivarer som ost og yoghurt, bidrar til dette. For TINE betyr det at selskapets produkter blir utfordret på hylleplass.

Forbrukerbehovene skifter raskere enn før og blir stadig mer heterogene og spesialiserte, men forbrukerne blir også mer bevisste på hva de vil ha. Det er et stadig større fokus på helse/sunnhet, tradisjon og ekthet. Ny teknologi endrer forbrukernes atferd, og utålmodige konsumenter søker stadig mer bekvemmelighet. Samtidig er folk svært opptatt av trygg mat, noe TINEs råvarer og egenkontrollerte verdikjede er godt posisjonert til å utnytte.

TINE skal arbeide aktivt med å forsterke posisjonen som ledende merkevareleverandør. TINE skal dessuten levere verdi til kunder og gode måltider til forbrukerne. Dette skal oppnås gjennom å differensiere TINE på norsk smak, norske råvarer og sunnere og mer funksjonelle produkter.

Gjør grep for vekst
TINE gjør grep for å sikre vekst, og ønsker å være i forkant og sikre at TINE deltar i de mulighetene den norske matindustrien står overfor. I den sammenhengen ser vi også nærmere på fabrikkstrukturen vår, slik at vi kan tilpasse meierier og produksjon til de kreftene som påvirker TINE utenfra, enten det er fra Norge eller internasjonalt.

Endringer i markedet skjer stadig raskere. Gjennom de organisatoriske og strukturelle grepene som gjøres gjennom Styrk er målet å øke konkurransekraften ytterligere i 2015. Grepene som gjøres, vil bedre selskapets evne til å vokse innenfor kjernevirksomheten med å svare raskere og bedre på kunde- og forbrukerbehov. Selskapets kompetanse, kapasitet og teknologi skal utnyttes mer effektivt.

TINEs handlingsrom utfordres av faktorene over, men vi ser allerede effekter av effektiviseringstiltak og investeringene som er gjort. Tiltakene har allerede hatt positiv virkning for driften i TINE i 2014 og vil også gi årlige effekt på konkurransekraften fra 2015 og i årene som kommer.

TINEs eierorganisasjon
Eierorganisasjon

Konsernstyret

Konsernstyret (uten navn)

 1. Jarle Bogen, ordfører Rådet (eier)    3. Askild Eggebø (eier)   5. Elin Aarvik (ansatt)   7. Steinar Koen (ansatt)   9. Tor Arne Johansen (ansatt)   11. Cecilie Bjørlo (eier)   13. NinaKolltveit Sæter, nestleder (eier)   15. Turid Næss (eier)

2. Helga Thorvik Ulven (eier)   4. Norvald Dalsbø (eier)   6. Anders Johansen (eier)   8. Trond Reierstad, styreleder (eier)   10. Svein Førde (ansatt)   12. Hanne Refsholt, konsernsjef   14. Lars Woie (eier)   16. Nils Asle Dolmseth (eier)

 

 

Konsernledelsen

Konsernledelsen Årsrapport 2014

1. Lars Galtung, 2. jørn Spakrud, 3. Lise Falkfjell, 4. Kathrine Mo, 5. Johnny Ødegård, 6. Hanne Refsholt, 7. Aniela Gjøs, 8. Eirik Selmer-Olsen, 9. Per Ivar Berg, 10. John Ole Skeide, 11. Bjørn Moldskred

 

 

1. Lars Galtung, kommunikasjonsdirektør

Galtung begynte i TINE i 2009. Han kom fra stillingen som kommunikasjons­direktør i den nordiske strømbørsen Nord Pool AS.

Galtung er utdannet ved Hærens Krigsskole og Norges Handelshøyskole. Han har jobbet med journalistikk og kommunikasjonsrådgivning mesteparten av sitt yrkes­aktive liv, blant annet i Finansavisen, ulike børsnoterte selskaper, PR-selskapet Grey Communication International.

2. Jørn Spakrud, konserndirektør Økonomi, Finans, Virksomhetsstyring, IKT og TINE Råvare

Spakrud begynte i TINE i 2008 og kom da fra 11 år i Yara International ASA/Norsk Hydro ASA med erfaring fra ulike stillinger innenfor økonomi og finans. Før dette arbeidet han i seks år innen revisjon i Deloitte AS. Spakrud er utdannet siviløkonom og statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole. Spakrud er styreleder i MP Pensjon PK­, Fjordland AS og styremedlem i Skala AS.

3. Lise Falkfjell, konserndirektør Utvikling

Falkfjell har 14 års fartstid i TINE. Hun har hovedfag i psykologi (cand.polit.) fra NTNU og en master i økonomi, administrasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI. I TINE har hun blant annet hatt roller som konstituert daglig leder for Sunniva Drikker AS, og direktør for konsernutvikling, i tillegg til prosjektlederansvar for flere strategiske prosjekter. Falkfjell er styremedlem i Diplom-Is AS.

4. Kathrine Mo, konserndirektør Marked

Mo kom til TINE 1. oktober 2014. Hun kom fra stilling som Vice President Brand Management i Statoil ASA. Hun har bred yrkeserfaring innen markedsføring og merke­varebygging fra norske og utenlandske selskaper som Procter & Gamble Inc., Ringnes AS, The Coca-Cola Company, Telenor ASA og Statoil ASA. Mo er utdannet ved Ecole des Hautes Etudes i Lausanne, Sveits.

5. Johnny Ødegård, direktør Rådgiving og medlem, Politikk og samfunnskontakt

Ødegård har hatt sitt virke i TINE siden 2011. Han kom fra Felleskjøpet AS der han hadde arbeidet med næringspolitikk og har også erfaring fra Norsk Bonde- og Små­brukarlag. Ødegård har sin utdannelse fra Norges landbrukshøgskole (nå NMBU) med spesialisering innen landbruksøkonomi. Han er styreleder i TUN Media AS.

6. Hanne Refsholt, konsernsjef

Refsholt har jobbet i TINE siden 1988, med et kort avbrekk i perioden 1996–1998 som direktør i Kjøttbransjens Landsforbund. Hun startet som konsulent i TINE FoU Senter, var deretter direktør for FoU 1998–2001 for så å bli viseadministrerende direktør­ i TINE Norske Meierier. Hun ble visekonsernsjef i TINE Gruppa fra 2002 og utnevnt til konsernsjef i 2005. Refsholt er utdannet Cand. Agric ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (nå NMBU). Hun har en MBA fra Handelshøyskolen BI og masterstudier ved HEC, Paris og SAID, Oxford. Refsholt er styreleder i Røde Kors-sentrene og styremedlem i Norsk Landbrukssamvirke, Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) og Arcus AS.

 

7. Aniela Gjøs, konserndirektør Logistikk

Gjøs begynte i TINE desember 2013. Hun har hatt logistikk som fagområde i hele sitt yrkesaktive liv, og kom fra stillingen som konsernsjef i Ontime Logistics AS. Før det hadde hun flere lederstillinger, deriblant logistikkdirektør i Ringnes AS og konsern­direktør Distribusjonsnett i Posten Norge AS. Gjøs er sivilingeniør fra Silesian University of Technology, bedriftsøkonom fra BI og etterutdannet på Stanford University­ og Insead. Hun er styremedlem i Tomra Systems ASA og medlem av valg­komiteen i NHO.

8. Eirik Selmer-Olsen, konserndirektør FoU

Selmer-Olsen begynte i TINE i 1989 og har hatt flere ulike stillinger innenfor TINE FoU, senest som FoU-direktør fra 2008. Han har også bakgrunn som konsulent i Meierienes Bygningskontor. Selmer-Olsen er utdannet Cand.agric. ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (nå NMBU) og er Dr. Scient fra samme universitet. Graden tok han innen ressursutnyttelse i næringsmiddelindustrien. Selmer-Olsen er styreleder Bionær-programmet i Norges forskningsråd, nestleder konsernstyret Nofima AS samt styre­medlem Norseland Inc. og Måltidets Hus AS.

9. Per Ivar Berg, konserndirektør Produksjon

Berg begynte i TINE sommeren 2013. Han kom fra stillingen som adm. direktør i Skala AS (tidligere Landteknikk) som han hadde siden 2008. Per Ivar Berg har betydelig ledererfaring fra over 20 år innen både norsk og internasjonal industriell produksjon. Berg startet sin yrkeskarriere i Peterson AS, deretter i Norske Skog AS, der han blant annet var fabrikkdirektør ved Norske Skog Follum. Han var også produksjons- og vedlikeholdssjef ved Norske Skog Saugbrugs og etter det, fabrikkdirektør ved Norske Skog Parenco BV i Nederland. Per Ivar Berg er utdannet sivilingeniør fra Institutt for kjemiteknikk ved NTNU i Trondheim. I tillegg har han gjennomført ulike lede­­r­­­ut­viklingsprogram i Norge så vel som i utlandet.

10. John Ole Skeide, konserndirektør Salg

Skeide kom i 2009 til TINE fra Orkla ASA hvor han var direktør i Konsernutvikling. Han hadde da arbeidet 17 år i Orkla-konsernet, blant annet som direktør for Peter Möller AS og salgsdirektør i Lilleborg AS. Skeide er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, med spesialisering i strategi og internasjonal økonomi, og har jus grunnfag fra Universitetet i Bergen. Skeide er styreleder i Diplom-Is AS og Oste­Compagniet AS samt styremedlem i Fjordland AS.

11. Bjørn Moldskred, konserndirektør Internasjonal

Moldskred startet i TINE i august 2014 og kom da fra stillingen som administrerende direktør i Diplom-Is AS som han hadde i åtte år. Før dette arbeidet han 18 år internasjonalt i ulike stillinger og for ulike selskapet blant annet Stolt Seafarm/Marine Harvest ASA, Eksportutvalget for fisk, Norges Eksportråd og for FN. Moldskred er styreleder i TINEs internasjonale datterselskaper Norseland Inc., Norseland Ltd. og Wernersson Ost AB samt styremedlem i Hunderfossen Familiepark AS og Bunes AS. Moldskred er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med spesialisering i finans og strategi.

Konsernledelsen Pr 230315